Det begås over en million selvmord i verden hvert år. I Norge er tallet rundt 500. Med andre ord; hvert år berøres nesten dobbelt så mange norske venneflokker og familier av slike tragedier, enn det finnes etterlatte etter dødfall i trafikkulykker.

Man hører likevel langt mindre om selvmord enn trafikkdød. 10. september markeres Verdens selvmordsdag,  som har for mål å samle og spre kunnskap om fenomenet. Dette  for å skape nytt håp for de som er i faresonen.

Tema torsdag 10. september: Selvmord

Vi møtte Cathrin på 22, som har vært suicidal i 10 år.

Cathrin1 Cathrin om hvordan er det å ville ta sitt eget liv og tenke nå vil jeg bare dø.

Cathrin2 Cathrin om hva det er som har forhindret henne i å ta livet av seg.

Har du vanskelige tanker? Ring 815 33 300 (Kirkens SOS),  810 30 030 (Mental Helse), eller 800 33 866 (SUSS).

Da far fikk nok..

I hele barndommen levde Idunn lykkelig i en kjernefamilie på en gård i Rogaland. Så en dag da hun var 16 år, forsvant brått en av de viktigste personene i livet hennes..

far Idunn om den dagen far aldri kom hjem..

Er du etterlatt og trenger noen å prate med? Kontakt LEVE – Landsforeningen for etterlatte etter selvmord.

Selvmordsfilmen – The Bridge

Dokumentarfilmen The Bridge fra 2006  forteller historien om 24 mennesker, som i løpet av året 2004 forsøkte å begå eller begikk selvmord  fra den 67 meter høye Golden Gate Bridge i San Fransico.

Norge er på verdenstoppen i AD/HD-medisinering. En tidligere ansatt i legemiddelbransjen mener diagnosen er konstruert for å tjene penger på medisiner.

Den svenske legen John Virapen har jobbet i flere store legemiddelselskap de siste tredve årene. I fjor slapp han boka “Piller & Profitt”, hvor han forteller om tvilsomme arbeidsmetoder i bransjen.

- En konstruert diagnose

Virapen skriver blant annet at AD/HD egentlig ikke er en sykdom, men at diagnosen er konstruert av legemiddelbransjen. Han beskriver hvordan legemiddelfirmaer skaper nye ”markedssegmenter” ved å sykeliggjøre ”normale” tilstander og hvordan de påvirker foreldre og lærere til å få barn diagnostisert ADHD for å få dem til å spise piller, som f.eks. Ritalin eller Stratera. Dette er god butikk for legemiddelselskapene.

- Bransjen tjener rundt 8 milliarder amerikanske dollar i året på AD/HD-medisin, sier Virapen.

Senest i sommer ble det kjent at flere og flere får diagnosen AD/HD og at medinsalget har økt kraftig. 12.000 norske barn tar AD/HD-medisin hver dag, og har blitt en gullgruve for legemiddelindustrien.

Norge er på verdenstoppen for AD/HD-diagnostisering og -medisinering. I 2006 sendte NRK dokumentaren “De umulige barna”, hvor de stilte spørsmål omkring bruken av AD/HD-medisin og korrupsjon i legemiddelbransjen.

Se dokumentaren her!

Alvorlige bivirkninger

Ritalin er den mest kjente AD/HD-medisinen. Den er basert på amfetamin, og har gitt god effekt på konsentrasjon og adferd, men har desto flere kjente bivirkninger. Ritalin har blitt knyttet til depresjoner, abnorm tenkning, stans i oppvekst, hallusinasjoner, psykoser, emosjonelle forstyrrelser,  selvmordstendenser, problemer med fordøyelse, hjerte-, nyre- og leversvikt, konvulsjoner, epileptiske anfall, rusmiddelavhengighet, håravfall, reduksjon i hvite blodlegemer, uro, permanente personlighetsforandringer, fiendtlighet og plutselig død, skriver nettstedet Ritalindeath.com.

Da legemiddelet Strattera kom på det norske markedet i 2005 ble den sett på som en revolusjonen innen AD/HD-medisinering. Strattera skulle ha 24 timers virkning, slik at pasientenes adferd ble mer stabil, og var ikke basert på amfetamin. I ettertid har det kommet frem at bruk av Strattera kan gi økt risiko for kramper, hjerterytmeforstyrrelser, selvmordstanker og leverbivirkninger.

Bedre kosthold, bedre liv

Nyere forskning viser at kosthold har mye å si for dem med AD/HD-diagnose. I et forskningsprosjekt hvor 23 barn kuttet ut melkeprodukter gikk alle ut med mindre konsentrasjonsproblemer og færre konflikter.

En studie hvor AD/HD-pasienter ble satt på en såkalt “Few Food”-diett viste å gi gode resultater gjennom å konsentrere kostholdet rundt ris, kalkun, lam, grønnsaker, frukt, margarin, vegetabilske oljer, te, pærejuice og vann (med andre ord ikke kjente allergener, eller melk og hvetemel).

Inntak av omega-3 har også vist seg å hjelpe mot lære- og konsentrasjonsvansker.

Les mer om AD/HD og kosthold her.

Her kan du se John Virapen holde foredrag om korrupsjonen i legemiddelbransjen: