Omvendt bulimi?
16:49 3 August, 2010

Thea Margrethe skjønner ikke hva det er som feiler henne. Er det en spiseforstyrrelse, depresjon, eller hva er det som gjør at hun ikke klarer å spise? Foto: Privat
- Det er bare ett eller annet jeg kjenner inne i hodet mitt – Jeg klarer ikke svelge og det føles som om jeg kaster opp samtidig som jeg ikke kaster opp.
Thea Margrethe, 18 år fra Oslo, er en høy, blond jente som alltid har spist det hun har hatt lyst på, og aldri har tenkt på å slanke seg. Men plutselig en dag begynte ting å endre seg.
Hør serien om Thea Margrethe:
Introduksjon:
Thea Margrethe Introduksjon
Thea Margrethe del 1 – Hva er det som feiler meg? – Jeg har alltid hatt angst for å kaste opp, men i det siste har det bare tatt helt av. Jeg har gått ned 10 kilo på fire uker.
Thea Margrethe 1
Thea Margrethe del 2 – Anfall på skolerevyen – Det var noe av det jævligste jeg har vært med på! Det som er så kjipt er at jeg ikke har kontroll over det selv, jeg aner ikke når det kommer. Men går jeg ned to til tre kilo mer nå, sier mamma at jeg må legges inn på sykehus på drypp. Da får jeg helt noia!
Thea_margrethe2
Thea Margrethe del 3 – Foreldre og venner forstår ikke – Vennene mine har egentlig ikke reagert så mye, det var to stykker som kom bort og sa “Thea Margrethe har du slanket deg et par kilo du ser jo helt smashing ut..
Thea_margrethe3
Thea Margrethe del 4 – Akutten – Jeg hadde ikke sovet eller spist på halvannet døgn, så du kan jo tenke deg hvilken tilstand jeg var i.
Thea Margrethe del 5 – Psykologen
Thea_Margrethe5
Thea Margrethe del 6 – Blir ikke bedt på ting lenger
Thea_margrethe6
Thea Margrethe del 7 – Nye muligheter
Thea_margrethe7


Hei, det dette er: er noe som heter emotofobi – og er ganske lett å fjerne. Skjønner at det er kjipt ja..
Emetophobia – har også hørt om det.
Jeg glemte å si at jeg håper du får den hjelpen du trenger. Lykke til
Jeg har noe nesten det samme, bare at det er med magen, fikk påvist melkeallergi, men sluttet med melk og det er ille enda, gruer meg til akkurat de samme tingene som du nevner. det har vart i over ett år nå, begynner å få nok, har byttet fastlege en gang og bedre fornøyd med denne legen. er utrolig plagsomt. ønsker alt ble som det var. Lykke til, vet nesten hvordan du har det.
Hei!
Jeg har også hatt/har dette selv. Og jeg gikk lenge uten å si noe til noen.
Så en dag bestemte jeg meg for å gå til helsesøsteren på skolen. Gikk der i et halvt år ble mye bedre. Men fikk også en henvisning til psykolog, gikk til han fire ganger og er nå så godt som frisk. Så sliter du, få hjelp til å ordne en henvisning til psykolog.
For som helsesøsteren sa til meg; “Noen ganger i livet trenger man hjelp til å sortere tanker og følelser”.
Husk at livet handler om å “være”.