Hvor mange tror du egentlig _gidder_ å lagre bilde av ungen din? Og er det forferdelig krise hvis noen du ikke har møtt og aldri kommer til å møte har runka til bildet?

Giiid…

Saksopplysning:
Barn har sprunget nakne rundt på stranda i tusenvis av år, i alles åsyn. Det er ikke krise.

Noen ting man faktisk _bør_ være litt obs på på internet:

- Massiv katalogisering med tanke på å overvåke politisk opposisjonelle, eller folk som begår små “forbrytelser”.

Eksempler: Overvåkning av fildelere, overvåkning av hvem som går inn på bestemte politiske websider, sensur av nettsider eller opplastet materiale (f.eks. på youtube) osv.. I disse tilfellene er det folk som har mye makt (myndigheter, bransjeorganisasjoner osv.), som går inn for å registrere deg med tanke på å kunne gi deg trøbbel og dritt. Dette foregår, desverre, i stor stil idag.

- Falske nettsider, virus-mailer (såkalte “ormer”) og trojanske hester (spionprogrammer og sånt).

Som du klikker deg inn på, og som kan rasere innholdet på harddisken din, rappe penger fra kredittkortet ditt når du har skrevet inn betalingsinfo i en nettbutikk, osv.. Disse tingene kan dessuten spre seg videre ved hjelp av maskinen din, slik at du blir en pain in the ass for andre hvis du ikke får fiksa det igjen.

- Kommersiell massiv katalogisering.

Ikke skriv inn mailadressen din f.eks., hvis du ikke virkelig vil det. Spam, spam, spam, spam, spam…

- Shady brukervilkår og avtaler.

F.eks. at facebook vil ha deg til å godta brukervilkår når du joiner, som sier at alle bilder du legger ut på facebook blir firmaet Facebook sine. Sånn at de kan bruke dem i reklame osv. som de vil, uten at du får en krone.

- Fintfølende og virkelighetsfjerne/fordomsfulle/usympatiske enkeltpersoner.

Lærerinnen som får sjokk når hun leser noe negativt om seg selv på et webforum, familien på Vestlandet som tror du er en skummel “avviker” hvis du skriver du liker sex, fanatiske “homojegere”/”pedojegere”/etc. som prøver å lokke deg til å si noe seksuelt som de kan mobbe deg for, venner som blokker deg på facebook fordi du skriver du elsker ketchup, fjortisen som prøver å angripe bloggen din fordi du sa han ikke var en ekte hacker, etc.. Disse menneskene er som regel ikke noe stort problem, men det er greit å vite at de er der.

Og det er som regel en god idé å benytte den glimrende relative anonymiteten internet kan tilby, når det ikke er noe poeng å stille med fullt navn. Det går an å bruke et kallenavn (f.eks har jeg “Mashlash”) som du holder deg til, og som venner kjenner deg ved uten at f.eks. læreren din gjør det. Med kallenavn får du også større frihet til å prøve ut ulike roller, og arenaer, uten å være så redd for å drite deg ut.

Her har jeg altså nevnt en god del ting som det kan være greit å tenke på. Bare én av de første tingene her skulle vært nok til at den vanlige mamma-bloggeren brukte hodet litt mer når hun satt ved en pc.

Men hva er det som skal til før mammaen i gata bryr seg? Hva er det hun tar hensyn til?

Pedo-hysteri. “Hjelp, kanskje en mann i en annen verdensdel snubler over bildet av babyen min og liker det”.

I teorien er det kanskje en fin regel å ikke spre flaue barnebilder til alle av familie og bekjente, rett og slett fordi det kan være flaut i voksen alder. Enten man deler ut fotoalbum fysisk, eller oppfordrer folk til å lagre bilder fra bloggen sin (skjønt, hvem gjør det?). Jeg må nok si jeg tviler på om de fleste bryr seg. Man forventer vel egentlig litt busepeller-bilder og sånt fra man var liten. Men la gå, kanskje greit å gi et flatterende bilde av ungen, for sikkerhets skyld.

Men når det gjelder det som ligger mellom linjene i hele denne artikkelen:

Ærlig talt…

Det går faktiskt helt fint å sende bilder på seg og barnet sitt med e-post til slekt og bekjente i dagens elektroniske samfunn isteden for å legge dem ut på Facebook med ‘forklaringen’ “men da ser jo alle vennerne, slekten og familien min bilderne”. Jada, sikkert, men det gjør de og alle andre óg.