Naive mamma-bloggere
9:13 3 July, 2009
Unge, nybakte mødre blogger som aldri før og legger ut bilder av sine barn over en lav sko. – Naivt, mener ekspert.
Det siste året har man sett en økning i antall såkalte “mamma-blogger” på nettet, og det er i hovedsak unge mødre som utgjør hovedkjernen blant disse bloggerne.
Blogger for sin egen del
Silje Helén, 18 år fra Ålesund, har blogget om livet som tenåring og alenemor på bloggen ”mamma-silje” i ett år. Hun ble gravid da hun var 16 år, og fødte datteren Celine Helén for litt over ett år siden.
- Jeg blogger mest for min egen del, fordi jeg liker å skrive og fordi det er kjekt å se tilbake på “gamle” innlegg. Men også fordi det skal bli lettere for familie og venner å følge med på hva som skjer i hverdagen vår.
Silje Heléns blogg har i gjennomsnitt 4000 sidevisninger hver dag og det er i hovedsak gravide og yngre jenter som følger med på bloggen hennes.
- Husk at barnet ditt ikke er deg!
Elisabeth Staksrud, Stipendiat ved Institutt for Medier og Kommunikasjon, ved Universitetet i Oslo, oppfordrer mamma-bloggerne til å være varsome.
- Bruk hodet! Husk at barnet ditt ikke er deg – og derfor har rett på et eget vern, sier Staksrud og henviser til det hun kaller “Den gylne regel”:
- Ikke legg ut bilder på nettet med mindre det er greit at disse kan brukes av hvem som helst i hvilken som helst sammenheng til evig tid. Vær ekstra varsom når det gjelder barn. Både fordi slike bilder lett kan kopieres og misbrukes av andre, og fordi barna ikke selv har mulighet til å sette grenser.
Populære mamma-blogger:
Kristina, 21 år og nybakt mamma fra Kongsberg.
Silje Helén, 18 år fra Ålesund.
En annen type mamma-blogg er gravide Suzies dagbok i radioform her på Juntafil.
Har du en mammablogg? Eller har du lyst å starte en? Ta kontakt med Juntafil på juntafil at nrk.no!
Blotter ikke privatlivet sitt
Silje Helén mener hun passer godt på hva hun velger å legge ut.
- Jeg blotter ikke privatlivet mitt helt i bloggen, men jeg viser likevel at jeg har opp og nedturer – som alle andre, sier Silje, som også påperker at hun er bevisst på å ikke legge ut fullt navn og bilder som viser datteren helt uten klær.
Sosial støtte å blogge
- På den ene siden er det mange eksempler på at blogging og chatting når man er gravid føles som en stor sosial støtte. På den annen side har man det spesielle med mamma-blogger at de alltid involverer en annen person – barnet – som er avhengig av at foreldrene klarer sette grenser slik at deres privatliv og personopplysninger blir tilstrekkelig beskyttet – nå og i fremtiden, sier Staksrud.
Vil du bli en mamma-blogger?
Har du mamma-blogg eller tenker skaffe deg en? Her kommer noen råd fra nettekspert Elisabeth Staksrud;
- Ha gjerne et ”kallenavn”, legg bare ut uskyldige bilder, ikke nakenbilder av barnet ditt, og bruk hodet. Om du er veldig sinna, lei deg eller opprørt – vent med å publisere innlegg til du har en bedre dag, avslutter Staksrud.
Har du du lyst til å starte en mamma-blogg? Ta kontakt med Juntafil på juntafil@nrk.no
Loading ...
Synes ikke at det stemmer helt at det er unge mødre som er hovedkjernen av mammabloggere…. Ta dere en titt rundt – her er det mødre i alle aldre!
Og spennvidden på innholdet er stort! Her kan man snappe opp mange gode tips og info som man tradisjonelt kanskje har funnet i “dame bladene”.
Jeg har vært selv vært i kloa på en psykopat, og har derfor blitt klar over hvor mange gærne folk det er. Før den erfaringen hadde jeg ikke riktig tenkt igjennom hvordan det er mulig at mennesker kan være.
Merker jeg reagerer ofte private detailjer i blogger som kan være et ypperlig redskap for pedofile sykinger.
Hvis f.eks politiet oppdager avslører barneporno på en PC, kan det være en rekke andre bilder på den PC`en. Hvis politiet kan lede disse bildene tilbake til en av eksempelvis disse harmløse bloggene i artikkelen, er det ikke noe særlig og tenke på at en eller annen syking har sittet og jukket til bilder av ens eget barn, da akkurat…(Ja, at gjennom etterforskning finner man fram til barna som er nedlastet på dens pedofile PC).
Vi viste jo ikke familie-albumet vårt til hele verden i tiden før nettet, så hvorfor skal man gjøre det etter nettet, egentlig?
Bra at dette blir tatt opp. Har tenkt på alle barna som har bilder av seg på nettet som naive foreldre har lagt ut. Det er jo et eldorado for pedofile. Å legge ut bilder av barna sine er egoistisk og tankeløst. Spesielt ille er det når det er naken bilder av barna. Det hjelper ikke å sladde dem. Hadde vært lyn hakkende forbanna på moren/faren min i dag om hun hadde lagt ut bilder av meg og skrytt og fortalt om FAMILIELIVET SITT når jeg var liten. Dette er for privat for meg. Jeg er ikke født som eksebisjonist. Det er ikke opp til moren min å gjøre meg eksebisjonistisk gjennom internett. Huff tenkt om det hadde florert bilder av meg i alle aldrer på nettet fra jeg var liten. Hvordan skal barn kunne forsvare seg mot foreldrenes blogg egoisme.
Jeg har en Pappa som er blitt bestefar og jeg er blitt tante! Jeg legger aldri ut bilder av min niese som en regel. Men har masse bilder på dataen. Det som bekymrer meg er at bestefar, min far har lest altfor mye tabloider og er redd for nakenbildene av sitt lille barnebarn sitt på maskinene våre. At noen skal finne bildene av henne i plaskebassenget i haven, løpende rundt på hytta uten en tråd….og at han skal bli tatt som pedofil. Stakkars, da har dette hysteriet gått for langt:-(
De same bildene finnes av oss i albumene som løp nakne rundt på offentlige strender på 70-tallet….
Nå må småttingene ha bukse på stranden fra de kommer ut av magen, ingen nakne glade barn på stranden lengre…vi lever i et sykt samfunn der man helt reelt kan frykte å la 2-åringen løpe rundt naken og en Bestefar er redd for hacking og bli tatt av politiet:-(
Den samme pappaen som tok så flotte bilder av oss og som vi pleide å sitte i badekaret sammen med å leke. Uten at noe skjedde og det bare var helt naturlig.
Jeg skal være enig i setningen at “du er ikke ditt barn”. Kan ikke tenke meg hvor mye barnet er i fokus på slike blogger.. greit nok, barn er en DEL av livet ditt, men vær så snill og ikke la det bli LIVET DITT! Gjør noe eget også, da har du en sur mamma som sitter alene hele tida når ungen blir større og går ut på egenhånd til venner, fordi mammaen ikke var med sine venner da ungen var små, eller var med dem og BARE pratet baby.. Da blir man lei, og vips, ingen venner.. Jeg vokste opp med det. JEG måtte liksom holde meg hjemme fordi hun var ensom. Javel?
Går man på f eks Nettby så er ofte 90% av profilen om ungen, med bilder, navn, alder, “begynner snart på skolen og gleder seg veldig!!”, osv. JEG VIL BLI KJENT MED DEN VOKSNE! IKKE BABYEN!
Så vær så snill å prøv å demp dette her “jeg er babyen min og må skrive alt babyen gjør for jeg har ikke noe eget liv”-opplegget.
jaaaa….men det er bare damer…de e saan, de maa vise at de kan lage barn….. eneste de kan gjøre…
Helt enig, orros.
Hva synes fedrene om at mødrene legger ut bilder av deres barn?
Mødrene spør ikke fedrene.
Fedrene har ikke noe de skal ha sagt. I 2009. Jeg er en av dem…
Har sagt flere ganger at jeg ikke liker at hun legger ut tekst og bilder av vårt uskyldige lille barn. Og ja, hennes liv ER barnet vårt… Dessverre.
Velkommen til den pro-feministiske sionistaten Norge!
Styrt av frimurere med en skjult agenda!
Belive it or not! Ingen trenger skrike paranoia her lenger fordi det er åpenbart!
kanskje du som er pappa skulle tatt litt del så mor kunne komme seg litt ut!
fridaalexandra.blogg.no fødte babyen sin da hun var 15år!
hun har en utrolig bra blogg!
Helt enig med artikkelen. En mannlig venn av meg ville har en “skikkelige dame” å ha barn med. Nå legger den damen han fant seg ut bilder på seg og ungen deres på Facebook. Bilderne er ikke intime, men det er enda bilder på konen hans med ungen på fange hennes i forskjellige miljøer. Før det la hun ut bilder på seg da hun var gravid og da de gifte seg (da hun var høygravid), så hun er virkeligen damen som er ikke kun er sitt barn, uten også mannen sin og ektenskapet sitt. Vennen min har ikke lagt ut ett eneste bilde på seg og ungen sin og det skal han ha all ros for! Selv fant han seg dog ikke en “skikkelige dame” ifølge meg…
Det går faktiskt helt fint å sende bilder på seg og barnet sitt med e-post til slekt og bekjente i dagens elektroniske samfunn isteden for å legge dem ut på Facebook med ‘forklaringen’ “men da ser jo alle vennerne, slekten og familien min bilderne”. Jada, sikkert, men det gjør de og alle andre óg.
Det går faktisk an å sperre album for at andre enn venner/familie kan se. Samme som at man kan lage en privat blogg!!! der man må ha passord for å komme inn og se…
skjerp dere!
Forteller jo bare om hvor idiot den kommende befolkningen er egentlig.
Fullstendig ukritiske. Akkurat som de er kløktig oppdratt av konserner (og våre “kjære folkevalgte som lar disse herje fritt fordi de selv profiterer på det) til å være.
Vær så snill. Om man skal gå rundt å frykte pedofile og ditten og datten hele tiden,
så mister mann jo evnen til å leve et normalt liv. Foreldrene har faktisk ansvaret og retten til å bestemme over sine barn frem til fyllte 18. Vi er alle forskjellige og føler at ulike ting er riktig eller galt, og ingen her inne sitter med myndighet til å bestemme hva som skal være riktig for et annet menneske. Dessuten føler jeg at disse mamma bloggene gjør at unge jenter faktisk lærer noe om dette av andres erfaringer, ikke bare fra et utsagn fra en mor eller en lærer eller hva det nå måtte være, men fra en person som er i situasjonen selv akkurat nå. Det finnes ingen bedre lærere rundt dette temaet enn unge mødre selv, og hvorfor ikke få oss til å forstå gjennom internett hvor vi finner alt annet nå til dags?
Dette er et eksempel på irrasjonell “personvern”-frykt, fra folk som ikke helt har skjønt hvordan info kan bli misbrukt på nettet.
Hvor mange tror du egentlig _gidder_ å lagre bilde av ungen din? Og er det forferdelig krise hvis noen du ikke har møtt og aldri kommer til å møte har runka til bildet?
Giiid…
Saksopplysning:
Barn har sprunget nakne rundt på stranda i tusenvis av år, i alles åsyn. Det er ikke krise.
Noen ting man faktisk _bør_ være litt obs på på internet:
- Massiv katalogisering med tanke på å overvåke politisk opposisjonelle, eller folk som begår små “forbrytelser”.
Eksempler: Overvåkning av fildelere, overvåkning av hvem som går inn på bestemte politiske websider, sensur av nettsider eller opplastet materiale (f.eks. på youtube) osv.. I disse tilfellene er det folk som har mye makt (myndigheter, bransjeorganisasjoner osv.), som går inn for å registrere deg med tanke på å kunne gi deg trøbbel og dritt. Dette foregår, desverre, i stor stil idag.
- Falske nettsider, virus-mailer (såkalte “ormer”) og trojanske hester (spionprogrammer og sånt).
Som du klikker deg inn på, og som kan rasere innholdet på harddisken din, rappe penger fra kredittkortet ditt når du har skrevet inn betalingsinfo i en nettbutikk, osv.. Disse tingene kan dessuten spre seg videre ved hjelp av maskinen din, slik at du blir en pain in the ass for andre hvis du ikke får fiksa det igjen.
- Kommersiell massiv katalogisering.
Ikke skriv inn mailadressen din f.eks., hvis du ikke virkelig vil det. Spam, spam, spam, spam, spam…
- Shady brukervilkår og avtaler.
F.eks. at facebook vil ha deg til å godta brukervilkår når du joiner, som sier at alle bilder du legger ut på facebook blir firmaet Facebook sine. Sånn at de kan bruke dem i reklame osv. som de vil, uten at du får en krone.
- Fintfølende og virkelighetsfjerne/fordomsfulle/usympatiske enkeltpersoner.
Lærerinnen som får sjokk når hun leser noe negativt om seg selv på et webforum, familien på Vestlandet som tror du er en skummel “avviker” hvis du skriver du liker sex, fanatiske “homojegere”/”pedojegere”/etc. som prøver å lokke deg til å si noe seksuelt som de kan mobbe deg for, venner som blokker deg på facebook fordi du skriver du elsker ketchup, fjortisen som prøver å angripe bloggen din fordi du sa han ikke var en ekte hacker, etc.. Disse menneskene er som regel ikke noe stort problem, men det er greit å vite at de er der.
Og det er som regel en god idé å benytte den glimrende relative anonymiteten internet kan tilby, når det ikke er noe poeng å stille med fullt navn. Det går an å bruke et kallenavn (f.eks har jeg “Mashlash”) som du holder deg til, og som venner kjenner deg ved uten at f.eks. læreren din gjør det. Med kallenavn får du også større frihet til å prøve ut ulike roller, og arenaer, uten å være så redd for å drite deg ut.
Her har jeg altså nevnt en god del ting som det kan være greit å tenke på. Bare én av de første tingene her skulle vært nok til at den vanlige mamma-bloggeren brukte hodet litt mer når hun satt ved en pc.
Men hva er det som skal til før mammaen i gata bryr seg? Hva er det hun tar hensyn til?
Pedo-hysteri. “Hjelp, kanskje en mann i en annen verdensdel snubler over bildet av babyen min og liker det”.
I teorien er det kanskje en fin regel å ikke spre flaue barnebilder til alle av familie og bekjente, rett og slett fordi det kan være flaut i voksen alder. Enten man deler ut fotoalbum fysisk, eller oppfordrer folk til å lagre bilder fra bloggen sin (skjønt, hvem gjør det?). Jeg må nok si jeg tviler på om de fleste bryr seg. Man forventer vel egentlig litt busepeller-bilder og sånt fra man var liten. Men la gå, kanskje greit å gi et flatterende bilde av ungen, for sikkerhets skyld.
Men når det gjelder det som ligger mellom linjene i hele denne artikkelen:
Ærlig talt…
Forstår det med anonymitet og bilder, men i alle dager.. Kan ikke pedoene like gjerne ta bilder av barn fra nettbutikker som selger barneklær, det være seg HM, Laredoute, Ellos osv? Der finnes det flust av bilder av barn i undertøy og badetøy.. Og må 1-åringen ha badetøy på stranda? Vel, det har ikke min, det er vel ikke flere pedofile i dag enn for 30 år siden? Og skulle man gå rundt å tenke på det hele tiden ville vel ungen få en stusselig barndom, eller?
Informasjonen trenger ikke nødvendigvis å føre til at pedofile dukker opp på døra di (selv om det også kan skje), men jeg har lagt merke til utrolig mange “ung mor”-blogger som (selv om jenta ikke legger ut all informasjonen samme sted) inneholder informasjon som så utrolig lett kunne blitt misbrukt. En jente la ut et bilde fra ultralyd hvor hennes fulle personnummer kom til syne over bildet av fosteret. Hadde jeg villet kunne jeg gjort livet hennes til et ganske intenst helvete med den informasjonen. Et annet sted er adressen, et nytt sted er navnet på barnehagen til ungen, osv. Er de virkelig klare over hvor vanvittig mye bøll man kan finne på med noens personnummer?