Mamma er psykisk syk
17:53 25 March, 2010
Foreldre som er psykisk sjuk. Foto: Creative Common
Trodde moren var i fengsel
Første gang David skulle besøke moren på psykiatrisk sykehus var det så kjipt der at han trodde moren satt i fengsel. I dag er han voksen og forteller hele historien om hvordan det er å leve med en mor som er syk.
David var fem år da moren ble syk og ble innlagt på psykiatrisk sykehus for første gang. Sammen med faren og broren Adrian dro han til sykehuset for å møte moren sin. Den dagen er for evig etset inn i hukommelsen.
- Jeg husker det så godt at jeg kan beskrive besøksrommet ned i minste detalj. Det var gult, med en sliten sofa og et slitent bord. Mamma kom inn en dør som så ut som en boltet dør med en liten kikkeluke i. Da spurte jeg faren min; er mamma i fengsel?
Hør del 1 av interjvuet med David og moren hans: David1
Anne Merete, moren til David, fikk først diagnosen schizofreni, en diagnose som etter hvert ble endret til post traumatisk stress syndrom. Anne Merete så ting som ikke var der og hørte stemmer som sa at hun ikke var verdt noe. Men da David var liten skjønte han ikke at moren var psykisk syk, selv om faren hadde prøvd å forklare det. Han tenkte bare at det var akkurat som hvilken som helst annen sykdom.
- Jeg vet ikke helt når jeg skjønte forskellen på psykisk og fysisk sykdom. Andre som ikke har hatt det innpå seg lærer at det er en forskjell på skolen, men jeg har levd med det hver eneste dag og har egentlig aldri tenkt på det som noe særlig annerledes, forteller han til Juntafil.
- Jeg skal ikke være en belastning for mine barn
Anne Merete har vært syk i 16 år og i de periodene hun er dårlig blir hun veldig deprimert og har mye angst. Dette har ført til at hun har vært innlagt i lengre perioder.
- Jeg blir veldig stresset når jeg er dårlig. Jeg maser om de samme tingene om og om igjen, og det skal ikke så mye til før jeg blir sint. Det kan være små bagateller som at David slenger en sekk på gulvet for eksempel. Det er ting jeg normalt ikke ville blitt sint for, forklarer hun.
Men Anne Merete og mannen hennes har alltid vært veldig nøye med at David og broren Adrian ikke skal lide selv om moren er syk. De har lagt vekt på åpenhet og at de to guttene alltid skal vite det når moren er dårlig, hvor hun er hvis hun er innlagt og når hun kommer tilbake.
Hør del 2 av intervjuet med David og moren hans: David2
- Men vi har ikke vært for åpen heller, bare så mye at barna har kunnet takle det. I den senere tid har de fått vite mer om hvorfor jeg er syk, men da de var mindre ville jeg ikke belaste dem med det. Det er jeg som er moren, ikke omvendt, sier hun.
Ble mobbet på barneskolen
For David har det vært godt å kunne være åpen hjemme og med omgivelsene rundt om morens sykdom. Han har alltid fått lov til å ta med seg venner hjem og har aldri vært flau over moren sin. Men da han gikk på barneskolen opplevde han at noen i klassen var ekle med ham fordi moren slet med psyken. De verste mobberne brukte morens sykdom som unnskyldning for å hakke på ham for alt fra at han var liten og spinkel til at han svarte feil på et mattespørsmål.
- I 7. klasse hadde det gått så langt at jeg rett og slett fikk nok. Jeg gikk etter den verste mobbern og ga ham grisebank. Jeg er ikke en voldelig person, men da så jeg svart. Etter det ble det slutt på mobbingen, forteller han.
Anne Merete tror psykisk sykdom fortsatt er tabubelagt og at det er grunnen til at noen mobbet David på barneskolen. Likevel prøvde aldri familien å skjule at hun var syk. Hvis de hadde planlagt å gjøre noe, for eksempel en skoleavslutning, fotballkamp eller å dra på ferie, så ble hun med. Selv om hun var dårlig.
- Det har alltid blitt satt krav til meg i forhold til barna og mannen min, selv om jeg har vært dårlig. Og der tror jeg er veldig viktig. Hvis ikke vi som er syke går ut og viser at vi er vanlige mennesker, så vil det alltid være tabu, sier hun.
David tror morens sykdom har preget ham på en positiv måte. Han har blitt en person som bryr seg om alle mennesker rundt seg. Og selv om han ble mobbet på barneskolen har han aldri følt skam over moren sin og ville aldri byttet henne mot noe.
- En gang spurte hun om jeg ville bytte henne mot noe. Og da sa jeg ja, jeg ville byttet deg mot en pølse med brød, hele verden og alt som er inni den. For da får jeg deg tilbake.
Hør del 3 av intervjuet med David og moren han: David3
Jeg syns det er utrolig bra dere tar opp dette temaet..jeg har selv mistet min søster pg psykisk helse for under ett år siden…og for snart 2uker siden tok en venn av meg livet sitt fordi han hadde problem….dette er ett større og større problem..og vi MÅ få gjort noe med det…så jeg syns det er UTROLIG bra dere tar det opp…og høre denna historia og tenkte på at det er en og samme grunn..men annet utfall en det jeg har vært i selv er ganske merkelig…tøft gjort og stå fram og fortelle sånn om sin egen familie….stor respekt til David og Adrian!
Kjempebra, David! Du er så flink til å formidle. Jeg er kjempestolt av deg. Klem fra Lina
hei. det er godt å lese at jeg ikke er aleine med å vite om en du er glad i som er psykisk syk.Jeg har en mann jeg er glad i som har diagnosen scisofreni, han har gått lenge syk, å det er grusomt å se han sånn. Jeg har gjort mange tiltak for å prøve å hjelpe han , det er umulig. Min mann er så psykisk syk som han kan bli, men ikke syk nok i følge legene.
Problemet til min mann er at han innser ikke selv at han er syk, og han skule hatt medesin for å bli frisk, det vil han ikke. han er 37 så det er umulig å tvinge han. Jeg håper på at det kansje kunne skje et mirakel i julen . sånn at livet kan bli normalt igjen. Jeg er konstant engstelig for han, jeg slipper han inn til meg noen menutter i leiligheten min, men må kaste han ut. Men det som er vanskelig er å vite hvordan jeg skal takle å se han sånn. han kan jo ikke ta vare på oss og meg, han klarer ikke å ta vare på et forhold. han har jo nok med det som skjer i hodet sitt.jeg har alltid håpet min i troen på forandring..
Jeg har diagnosen ICD 10.0(Paranoid schizofren).Da Beste-venninnen (som nettopp fikk diagnosen Schizofren) og meg satt på bussen kom hun til å si noe til en mann like ved oss.Jeg hørte ikke hva hun sa , men han ble fly forbannet.Så sinnt at jeg trodde det skulle bli slåsskamp på liv og død.Han sa at hun skulle vært innlagt.Hun sa at de venter på henne.Da sa han noe , og ble stille.Jeg så meg nødt til å knytte neven og si at i dag skal jeg drepe.Det sa jeg for å være enda mer gæren enn denne mannen , for å stoppe en kamp.Jeg har trent både kampsport og selvforsvar og hadde gode sko å sparke med , og vi var ikke alene på bussen.Jeg sa hun ikke skalle snakke til han, og bøyde hodet mitt så det så ut som om jeg leste på brusflasken , at den var mer interessant enn denne “diskusjonen”.Han gikk av bussen , og var altså svakest.
Jeg ble frisk da jeg ble trygg på seksualiteten min, men Post eller propter?Jeg tar medisiner likevel, selv om kanskje årsaken er borte nå.symptomene kan komme tilbake , og jeg ønsker for alt i verden å ikke oppleve slikt igjen.
Dosen er minimal,så jeg ikke blir kjemisk lobotomert.Som alle “normale” pasienter lar jeg meg ikke lure.Kan trikse litt med tablettene, da.Og DA må \ får \ skal jeg høre!!!
Jeg hadde det bra når jeg ikke visste hva psykiatrisk var , at det het psykiatrisk , og jeg ikke visste hva Szhisofreni egentlig har å gjøre med.Vi vet ikke hva det er , og vi vet ikke hva medisinen er.Jeg ble utskrevet etter ett halvt år første gang , rett i egen leilighet.Bedre enn å aldri bli kvitt “avdelingen”.Da gikk jeg på kino så ofte jeg kunne.Dum som jeg var ,så prøvde jeg å komme nær døden etter at jeg så en slik film om Nær-døden opplevelser.Det gikk heldigvis bra ,da.Men jeg nektet å legge meg
inn igjen.Jeg ble nødt til å flyte , etter eget ønske, pga alt blodsølet , og fikk en “justering” (psykiatrisk) etter å ha bodd på studenthjem i godt og vel ett halvt år.
Ti år senere ble jeg venner med de som altså viste seg å ha dette som “jobb” (i stedet for oss og “Myndighetene”\”Autoritetene”).Da kom jeg meg gjennom nåløyet og over kneika.
-Senere ,nå, vil jeg si til alle andre med forskjellige former for schizofreni:vær på vakt!ikke la dere lure!-fordi det snakkes om samarbeid og det er mange tall.
Vær forsiktige med alternativterapi , det er ikke alle dem som vet noe særlig om psykiatri!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg er ute på syltynn is her,men jeg vil egentlig prøve naturmedisiner engang i fremtiden , sier en som altså kjenner meg.
Være naturlig-ta naturmedisiner
Naturlig atferd – naturterapi
Finn diagnosen så er det ikke noe problem lengre
PS:jeg fikk faktisk det også bedre etter at jeg nettopp leste fort gjennom den korte brosjyren om Angst.Det var så greit forklart,i og med at jeg jo HAR grunn til å ha ANGST!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Stemningsstabiliserende:Lamictal(i sverige brukt for å ikke bli så deprimert og sint)
mine siste ord her:Jeg er virkelig misunnelig og virkelig sjalu på dere som aldri har “fått” medisiner