Å vokse opp som dopavhengig

15:28 25 February, 2010

Michelle satte sitt første skudd med herioin som 15-åring. Foto: Mari Aftret Mørtvedt

Michelle satte sitt første skudd med herioin som 15-åring. Foto: Mari Aftret Mørtvedt

Man kan ikke se det på henne, men det er når Michelle lukker øynene i åtte sekunder før hun svarer på neste spørsmål, at du skjønner at hun har hatt det vanskelig.
- Hver dag fikk jeg høre hvor ubrukelig jeg var, forteller Michelle om faren sin. Men hun mener bestemt at hun ikke kan legge skylda for dopmisbruket på vonde barndomsminner. - Det var mine egne avgjørelser, sier hun til Juntafil.

Michelle om oppveksten og hvorfor hun begynte å dope seg: Michelle om oppveksten1

I dag er Michelle 21 år. Hun begynte med hasj da hun var 13 og satte sitt første skudd med heroin da hun var 15 år. Hun har vært inn og ut av avrusningsklinikker i flere år før hun til slutt klarte å bli rusfri for seks måneder siden. I dag går hun på subutex, hun samler inn klær til narkomane på gata og hun gleder seg til sommeren.

- Det er spesielt for meg å stå på Plata, ved siden av andre heroinister som kommer å kjøper dopet sitt, uten at jeg selv har et sug eller et behov for dop.

Hør Michelle fortelle hva heroin gjorde med henne og hvordan hun sluttet: Michelle om hvorfor hun tok heroin

Michelle kunne skrevet en bok full av historier fra sitt 21 år gamle liv. Hun kunne blant annet skrevet om da hun som 19-åring var innlagt på institusjon med tunge rusavhengige som gikk på metadon. Kroppene deres este ut, som en bivirkning av metadonen, og det rant svette nedover kroppene deres. Men, det fikk henne ikke til å slutte med heroin selv.

Hun ble lagt inn på avrusning for første gang da hun var 17. Da fikk hun ikke lov til å bruke et eneste medikament. Hun forteller at de måtte ringe legevakta for å høre om det var greit å ta en paracet. Dette førte til at den lille jenta holdt seg våken av heroinabstinenser i ni døgn, uten å spise og ta inn annen næring. Hun kollapset og begynte på heroin igjen.

Angst for baksnakking og mobbing fra andre fikk henne til å holde seg unna skolen. Hun ble kastet ut flere ganger og fant trøst i heroin. Men nå har Michelle lyst til å starte på skolen igjen.

- Jeg har lært så mye, smiler hun. – Nå går jeg på debatter og jeg har en indre ro og glede som jeg aldri har hatt før.

Michelle om fremtiden: Michelle om fremtiden

- Jeg tror mamma er mer stolt av meg i dag enn hun noen gang har vært. Eller, ikke bare stolt, noe mer enn det. Noe som overgår stolt, hvis du skjønner.

Det er viktig for Michelle å hjelpe andre som sliter. Hun mener at nøkkelen til å starte en rusfri tilværelse er å anerkjenne seg selv, først da kan man bygge seg selv opp.

Er du redd for å sprekke?

- Ja, det kommer jeg alltid til å være, men jeg kan jo ikke fokusere på det, avslutter Michelle.

Bli også med P3-programmet Bandenhistorisk narkotikavandring i Oslo.

Kommentarer

7 kommentarer på “Å vokse opp som dopavhengig”

  1. Koldgrim Alver says:

    jeg har gått på heroin i 21 år og er 33 nå.. jeg sto på plata i går og snakka med gamle bekjente uten å kjøpe noe, men ga en syk kompis 200 kr.. det var fint å kunne hjelpe og gå uten å kjøpe noe.. :)

    • linn says:

      dummeste jeg har hørt “koldgrim” ….11 år da du startet,javel! du gi bort penger,tror det neei

  2. Aina Ostrø says:

    Hei, Michelle – jeg fant tilfeldigvis bloggen til moren din for en stund siden, men den var ikke oppdatert etter desember, så jeg var så spent om du fremdeles stod på begge bena, og det er jeg glad for å se at du gjør nå.

    Lykke til videre :)

  3. B.E says:

    Utrolig bra greier. Håper du holder ut. Har røyka hasj hver dag siden jeg var i den alderen, og først etter ca 20 år klarte jeg slutte… Lite i forhold til heroin, men vet mye om hvordan dop blir et virkemiddel mot tunge tanker og andre sinnstilstander man ikke takler så bra. Og har mista halvparten av kompisene mine pga selvmord og heroin. Var bare ikke en av de som tørte teste det…

    Det var utrolig deilig å blir kjent med seg selv. På tide det når man nærmer seg 35. Det å kjenne på de faktiske følelsene man har, og ikke la tankene forsvinne i rus.

    Er utrolig stollt, røyker sigaretter som en svamp. Men å kutte ut hasj var noe jeg aldri trodde skulle klare. Jeg syns det Michelle gjør er like sterkt som å nå nordpolen, mount everest etc. Folk som ikke kommer bort i rus vet ikke hvor vanskelig dette er.

    Ikke gi opp Michelle!!!!
    Og ikke la deg friste til å prøve igjen. Det er tungt å måtte gjennomgå det å måtte slutte igjen. For ikke glemme at hver dag du går nykter, er en dag du burde være utrolig stollt av deg selv..

    Til andre som ikke har forhold til rus. Gi oss litt cred, hjelp stakkars folk som oss til å innse at man ikke trenger sånn skit!

Legg igjen en kommentar