Nytt liv og nye muligheter?

Jeg har startet mitt nye liv, og er også kommet godt i gang med det. Ja, jeg har så godt som startet et nytt liv. Om det derimot er så mye bedre enn livet jeg levde på Sotra kan sikkert diskuteres, men for meg føles dette riktig.

Jeg bor foreløbig i et hus litt utenfor det en kan kalle Os sentrum, eller Osøyro som det også så fint kalles. Jeg bor her sammen med tre andre jenter som alle betaler leie for å bo her, og trives ganske godt sammen med de. Hverdagen min har ikke blitt noe spesielt mer spennende enn den var tidligere, men dette er en forandring for meg. En ny opplevelse. En erfaring. Og jeg har godt av det! Jeg trengte en miljøforandring, og det har jeg fått.

På skolen har jeg enda ikke lært meg timeplanen, og jeg føler meg fremdeles helt ny her, til tross for at jeg har bodd her i ca en måned allerede. Skolen startet veldig mykt, med mange fritimer og lite lekser. Den har derimot nå endt opp som et eneste stort stresselement. Prøve her og prøve der! I morgen har jeg en prøve i faget sosialkunnskap. Et fag jeg har med 3.klassingene her på Os Gymnas. Ja, jeg er jo i teorien egentlig en 3. klassing selv, men  jeg valgte å flytte fra Sotra og fra idrettslinjen. Jeg har derfor nå gått tilbake ett klassetrinn og nemlig begynt å ta 2. klasse om igjenn. Jeg er derfor fra nå av å regne som en andreklassing.
En liten digresjon. Tilbake til poenget; jeg har prøve stort sett hver dag nå fremmover. Stress? JA. På mandag skal jeg reise til Bildøy og trekke eksamensoppgaven min, for jeg skal opp til eksamen i geografi på onsdag. Dette fordi jeg fikk utsatt en eksamen i høst, og må ta den igjen nå. Dagen etter eksamen har jeg både norsk og historie prøve, etterfulgt av en rettslæreprøve på fredagen. Med andre ord har jeg nok å tenke på nå frammover.

Dette innlegget skal ikke bare handle om skole og prøver, for det at jeg har flyttet til Os er ikke den eneste forandringen i livet mitt. Jeg har nemlig også fått meg type. Forholdet går faktisk ganske bra, men vi har ikke vært sammen i mer enn noen uker foreløbig. I og med at jeg bor på Os, og han ikke gjør det, treffes vi stortsett bare i helgene, men han besøker meg også i ukedagene de dagene han har fri fra skolen. Jeg er så glad for at jeg har funnet meg en som han. Jeg har endelig slått meg til ro.

Jeg har fått mange spørsmål om hvorfor jeg flyttet. Noe bedre svar enn at jeg virkelig trengte en forandring, og at jeg ønsket å bo for meg selv, vil jeg ikke gi. Jeg følte også at idrettsfagene på skolen jeg gikk på ble ganske tunge. Jeg klarte ikke å opprettholde de karakterene jeg ønsket når noen av fagene krevde så mye. Jeg valgte derfor å bytte skole, for jeg mente at det ville bli lettere for meg. Jeg ville ikke bare bytte skole, men også bytte linje. Nå går jeg altså på allmenn på Os Gymnas, og jeg er rimelig sikker på at jeg har gjort et godt valg. Jeg får en ny mulighet til å få de karakterene jeg ønsker meg. Jeg får muligheten til å tenke lenger på hva jeg vil gjøre etter videregående skole, og jeg får muligheten til å skaffe nye venner. Ikke minst får jeg fred. Jeg kan bestemme mer fritt over meg selv, og jeg kan være mer alene når jeg ønsker det. Uten en bror som erter og foreldre som maser. Den negative siden er at jeg selvfølgelig savner famile og venner. Det er også en stor utfordring å disponere pengene riktig, nå som jeg må kjøpe mat og alle andre nødvendigheter selv.

Jeg nevnte at jeg foreløbig bor i en leilighet litt uten for sentrum, og med det mener jeg at jeg har funnet et annet sted å bo. Jeg flytter snart helt for meg selv. Jeg skal flytte på nytt. Jeg skal flytte til et sted hvor det går litt oftere busser. Et sted som ligger litt mer sentralt. Jeg har fått meg en lelighet som er både stor og fin, og jeg klarer nesten ikke å vente lengre. Jeg gleder meg til å flytte inn! Jeg ser hele tiden etter møbler og innredning, og det er så gøy å vite at jeg skal få meg et sted helt for meg selv. Det blir så digg! 

Jeg har foresten endelig fått corss sykkelen min nå! Den kom for noen uker siden, så jeg har fått kjørt litt med den. Det deilig å endelig kjøre 250f, selv om jeg savner 2-takterne mine litt. Jeg håper jeg snart behersker sykkelen skikkelig, og begynner å føle meg trygg på den nye sykkelen.

I det nye verkstedet som pappa, bestefar og broderen har mekket sammen.

Som de fleste blogglesere sikkert har fått med seg, har Regine Stokke nå funnet ro. Jeg kondolerer familie og venner, og håper de klarer seg fint. Dersom du ikke vet hvem denne jenten er, bør du besøke bloggen hennes og få med deg den rørende historien hun har fortalt. Trykk HER for å lese bloggen hennes.

Nøkkel til nye muligheter

Jeg har vært på visning. Jeg skrev under en kontrakt, og jeg sitter nå igjenn med en nøkkel i hånden. Jeg har fått plass på en hybel!  – Så fort gikk det!

I dag har jeg vært på visning. Jeg reiste helt til Os og lenger til, for å finne frem til hybelkollektivet jeg skulle se på. Annonsen min, om at jeg søkte hybel, kom ut i avisen i dag, og det tok ikke lange tiden før jeg fikk en telefon fra en ivrig dame som ville tilby meg en hybel plass. Hun fortalte at det var tre andre jenter som bodde der, og at hun hadde plass til en til. 3500,- i måneden, inkludert støm, tv og internett – hva bedre kan jeg vel finne enn det?

Jeg kom fam til et sted som jeg oppfattet som litt avsides, selv om det strengt tatt ikke var langt til hverken skolen eller Os sentrum. Da jeg kom innenfor husets fire vegger var den første tanken som slo meg var “HYTTE”.. Den tanken slo meg virkelig også. Nesten så jeg falt overende!

Greit, så gale var det ikke. Hytte er jo ok det.. Hytte er koslig, og koselig er da vel ikke så dumt? Jeg satser på at jeg trives, det er bare det at det blir så rart å forlate det lille gule huset som jeg faktisk har bodd i hele livet. Jeg har alltid følt meg avhengig av mamma og pappa. De har forsørget meg gjennom hele min oppvekst, og jeg kan vel innrømme at jeg til tider har vært ganske bortskjemt. Nå skal jeg skyve fra meg alt dette og bli nødt til å klare meg helt på egenhånd. Nesten helt på egenhånd hvertfall..
Jeg får nok hjelp når sulten kommer og tar meg.

Det er så rart å tenke på at jeg nå sitter med nøkkelen til mitt nye liv i hånden. Jeg sitter med et redskap som skal gjøre meg til et mer selvstendig menneske. Nå har jeg tatt mitt første skritt ut i virkeligheten, så får heller tiden vise hvor dette fører meg.

Jeg føler meg allerede 5 år eldre..! Også jeg som ikke vil bli gammel en gang. Jeg vil være evig ung…

Jeg står på egne bein

Ja, det gjør vel jeg også – tenker du kanskje da, men dette er faktisk stort for meg. JEG FLYTTER! DØNN SERIØST!  Jeg kan endelig bestemme over mitt eget liv, disponere min egen tid, rydde mitt eget rot – eh- jo, jeg skal flytte for meg selv. Goodbye home!

Jeg er på jakt etter et sted å bo nå. Jeg har kommet inn på en skole på Os. På allmenn. Jeg kutter ut idrett og prøver noe nytt. Livet mitt har behov for en forandring, og det fort! Jeg vil vekk fra det lille gule huset. Vekk fra Sotra. Vekk fra skole og venner - Den vennedelen kommer jeg nok til å savne ekstremt. Skulle så gjerne pakket dem alle med i kofferten…

Jeg har sendt inn en annonse i avisen og på finn.no. “Skolejente, 18, søker hybel/hybelleilighet på Os. Ikke-røyker.”
Ting haster. Jeg håper jeg får ordnet meg tak over hodet, snarest. Jeg starter på den nye skolen på mandag i neste uke. Jeg GLEDER meg!

Jeg velger å gå et år tilbake. Jeg gir opp 3. klasse, og starter på nytt i 2. Dette gir meg mulighet for en ny og bedre start. Jeg håper på å komme ut av skolen med karakterer jeg er fornøyd med, samtidig som jeg trenger å komme meg vekk. Jeg vil ikke ha noen som puster meg i nakken til enhver tid. Jeg vil stå på egne bein!

Jeg tror jeg vet hva jeg vil her i livet, og det krever for øyeblikket ikke noe spesiell idrettsbakgrunn. Jeg vil bli førskolelærer (hmm, eller kanskje lærer ved grunnskole/allmennlærer/barneskole). Jeg har ikke forlatt tenkeboksen helt enda. En ting er likevel sikkert; jeg vil flytte!

Her som ungt skolelys! Jeg bare sier det, jeg er skreddersydd for lærer yrket.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilket yrke jeg skal velge enda, for jeg skifter mening like ofte som jeg skifter skokker. Derfor er det greit å få et ekstra år til å tenke på. Kanskje klarer jeg å forbedre karakterene mine, og står da mye friere til å velge hva jeg vil gjøre seinere.

Jeg har også vært inne på tanken om å gå befalskole og etterhvert søke utenlandstjeneste. Om dette skjer eller ikke får heller tiden vise..

Poenget er hvertfall at JEG FLYTTER!

Jeg trenger litt hell og lykke på jakten etter tak over hodet.