Eksamensnerver tar overhånd

Først. En beskrive av omgivelsene her og nå; Det er altfor vamt på grunn av en varmeovn som står på fult – orker ikke å reise meg fra senga og slå den av. Magen min rumler febrilsk og skriker etter mat – off, jeg må lage maten selv. Jeg har en prøve i morgen – ååååææææ, jeg må lese!

Altså, en forklaring: Jeg “har hatt eksamen”. Rettere sagt, jeg skulle ha hatt eksamen. Jeg fikk den utsatt fordi jeg rett og slett freaka ut. Hjernen kortslutta. Psyken svikta meg. Black out. Overbelastning. Ja, kall det hva du vil, men eksamen ble det hvertfall ikke.

Dette var en eksamen som jeg har fått utsatt en gang før, men da hadde jeg legeærklæring på sykdom, og utsettele var null stress. Nå må jeg derimot ta eksamen opp igjen som privatist. Noe ny legeærklæring kunne med andre ord ikke rette på nervene mine. Men fortvil ikke -eller – jeg fortviler ikke. Nå kan jeg faktisk ta eksamen igjen enten om et helt eller halvt år, så da får jeg se det ann sånn at jeg kan gå opp når psyken min faktisk takler presset. Det koster meg 200 kr, i følge sensoren vel og merke, å ta eksamen som prevatist. 200 kr skader ikke lommeboken så altformye, heldigvis.

Ja, forklaringen som jeg egentlig skulle frem til, er som følger: Hjernen min er død! Ja, så brutalt er det. Jeg er helt hjernedød for øyeblikket. Slå det opp i ordboken og du finner denne beskrivelsen:
“hel utslokning av hjernens funksjon”. Akkurat ja. Jeg har rett og slett overbelastet hjernen min.

Litt brutalt.. Gjør det noe at jeg sammenligner meg med Barbie kanskje?

Jeg har rett og slett slukt til meg for mye informasjon på en gang. Jeg har blandt annet slukt til meg alt som er å finne av informasjon om pakistan under lesedagene mine før eksamen. Og jeg skal love deg at hvis du søker på nettet om info om pakistan, så finner du ikke så fint lite heller. Jeg har satt meg inn i vannkonflikter mellom Pakistan og India, og jeg har lest om konfliktene i Swat-dalen. Jeg har også lest om de mange internflyktningene, og den store spredningen av kolera, som da altså er en sykdom som fører til store mengder diaré som igjen kan føre til dehydrering og død dersom en ikke får behandling. Jeg syns det er trist å lese om de elendige forholdene og det dårlige helsevesenet i Pakistan, men jeg kan hvertfall skryte av at jeg har bidratt med litt støtte. Jeg søttet Leger Uten Grenser, som er en av hjelpeorganisasjonene som arbeider i Pakistan, med 100 kr i måneden. Tommeloppformeg!  (Medlemsakapet mitt avsluttes etter neste kontotrekk)

Jeg merker at jeg har ekstremt lett for å spore av. Hm. Uvanlig.. Det jeg egentlig skulle frem til, var at jeg nå etter “eksamen”, bare har hoppet fra en bok til neste. Jeg har nemlig hatt prøve i dag også, men den gikk heldigvis ganske greit – bedre enn forventet faktisk. Jeg har også hatt en norsk stiloppgave på skolen i dag, som derimot ikke gikk fult like bra. Jeg var ikke så veldig kjent med temaet, og da ble det litt vanskelig. Uansett, i morgen er det enda en prøve som venter meg, men heldigvis er det snart helg.

Ja, da går jeg over til temaet helg. Hva skal jeg denne helgen?
Jeg skal kanskje til Sverige på harry-tur med fatter’n, broder’n og onkel! MEN, jeg har også fått tilbud om å reise på hyttetur til Bømlo sammen med typen og noen venner. Kjekt – ja - men jeg kan desverre bare befinne meg på ett sted av gangen – Sorry folks! Jeg har derimot sterkt vurdert å bli hjemme (dersom det ikke blir tur til Sverige), og trene, feste (18 års fest for to venninner) og ellers bare slappe av. 

Jeg har tenkt litt mer på det med at jeg er hjernedød.. Jeg tror egentlig bare at jeg er lat – i dag. Ja, okeida, og litt hjernedød.

Ja, foresten – jeg tok piercing for noen uker siden..