Dette bandet er klart for verdensherredømme!

Dette er en anbefaling: Les mannen som elsket Yngve!

Mannen som elsket Yngve er en helt fantastisk bok, den spiller på humor, kjærlighet, historie og inneholder sterke karakterer. Når du leser boken, faller du inn i en stemning som gir deg en god leseropplevelse, selv om boken tar opp vanskelige temaer og til tider kan være ganske trist.

Gjennom boken blir vi kjent med hovedpersonen Jarle Klepp, hans vakre kjæreste Kathrine og bestevennen Helge Ombo. Vi blir også kjent med den nye Yngve, som viser seg å bli Jarles lille hemmelighet. Det er selvfølgelig andre karakterer til stede, men det er disse vi blir best kjent med. Gjennom klar tale og gode beskrivelser blir vi sugd inn i Jarles ungdomsliv. Her er det musikk, kjærlighet, venner og politikk som står i sentrum. Livet til den unge Jarle er ikke alltid like enkelt, han har store tanker og mener mye, men til bare å være en unggutt fra videregående, har han ikke mer enn store ord å komme med. Sammen med Kathrine og Helge skal stavangergutten erobre verden og man har lett for å tro at deres vei sammen er endeløs. De spiller i ”Mathias Rust-band” og leker med livet. De røyker og hører på plater. De drikker øl, prøver å komme inn på konserter og hater kapitalisme. De har ambisjoner, ikke bare for seg selv, men også for samfunnet og verdenssamfunnet.

Slik starter boken. Den kaster oss inn i 1989. Ungdommer har sterke politiske meninger, de går med Buttons, hører på ”The Smiths” og er imot EF. De fleste støtter antirasisme og det er tiden da den kalde krigen skaper isfronter mellom stormaktene. Enten er du med, eller så er du ikke med. Berlinmuren faller, mennesker jubler. Palestinaskjerf og sorte frakker. Det handler ikke om mobiltelefoner eller EU, og internett er fortsatt ikke-eksisterende.

For deg over 30 og under 45 kan dette være en bok du sent vil glemme, minner om en tid full av blandede følelser og sterk usikkerhet. Jeg ble selv født i 1989 og opplever boken som en utenforstående. Jeg vet ikke hvordan det var, men boken gir meg en innlevelse som gjør at jeg kan føle tiden og visualisere begivenhetene. Boken viser et ungdomsbilde de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Vi er selvsikre og tror vi har peiling, men så viser det seg at saken var en helt annen. Vi skjuler usikkerheten, vi gjemmer ansiktet bak sminke og klær. Vi elsker, men elsker vi med ekte følelser? Eller er det følelsen av å elske vi elsker? Underveis i livet lærer vi at det finnes så mye mer enn hva vi ser, livet byr på overraskelser og vi oppdager nye sider av oss selv som vi selv ikke en gang var klar over at eksisterte.

Dette viser boken tydelig da den vakre Yngve Lima begynner i Jarles klasse. Yngve erobrer Jarles verden ved første øyeblikk, og med dette blir Jarle usikker og redd. Han skjuler sine følelser og tviler på sin tro. Han tviler på seg selv, er Jarle den han en gang var? Han drømmer om et nytt liv, et liv der det bare eksisterer to mennesker. Jarle og Yngve. Jarle og Yngve skal spille tennis, høre på ”Tre små kinesere” og drikke te hele dagen. De skal kaste steiner i sjøen og se på skyer. Jarle skal beskytte Yngve, Jarle skal elske Yngve.

Men Jarle elsker også Kathrine. Kan han elske to på en gang? Jarle og Kathrine skulle aldri forlate hverandre. De skulle leve evig, de skulle bo sammen, de skulle skape et samhold. Jarle og Kathrine. Jarle + Kathrine.

Jeg tror dette sterke kjærlighetsbåndet mellom disse to uttrykker noe spesielt som kun to mennesker i den alderen kan føle, de ser ingen hindringer og er blinde for omverdenen. De tror på evig kjærlighet og klarer seg ikke en dag uten hverandre. Kjenner du deg igjen? Det er slik det kan føles å elske for første gang, enten så elsker man personen, eller så elsker man følelsen av å elske en person. I boken synes jeg dette forholdet er dypt og godt beskrevet. Jeg tror på det som skjer og føler omtrent det de føler. Da Yngve vandrer inn på Jarle og Kathrines kjærlighetssti, beskrives det godt hvordan en forelskelse på det stadiet fort kan endres. Det er som å skru på lyset eller å knipse med fingrene. Jarle elsker Kathrine, og i løpet av et sekund elsker han Yngve, eller begge to. Han vet ikke. Jarle Klepp er usikker. Kjærligheten som en gang var så sterk for ett menneske, har nå flyttet til et annet. Unge mennesker er lett påvirkelige, de har nettopp flyttet inn i en ny kropp, med former, hår på leggene og kviser i ansiktet. Hvordan skal dette nye mennesket te seg, hvordan skal vi være? Hva vil vi tro på? Hvilken side skal vi holde med når det gjelder politikk? Palestina eller Israel? USA eller Russland? Hvem er du? Livet er en berg-og-dal-bane av følelser, og inne i hodet foregår et heftig hormonparty som ser ut til å vare en stund til. Gjennom hele boken, beskriver Tore Renberg nøye en ungdoms tanker, vi dukker ned i et hode som består av ja og nei. Filosofiske skildringer av livet, og drøftinger. Indre monologer og gamle vaner. Jarles liv blir blottlagt og han skjuler ingenting for oss. Er det derfor han er så interessant?

-Oda

Årets skuff?

Jeg har lenge gått å gledet meg til å se Fame og endelig fikk jeg tatt med meg kjæresten.

Jeg er ikke annet enn skuffet! Filmen er rotete og mangler spenning. I filmen snakker lærerne at man må slippe seg mer løs, gi alt. Overraske, BOM! Også skal vi sitte igjen å tenke, WOW! For en film, for et stjernespekket show, for en glans for et nummer og for et talent! Jeg så bare ett talent, og ja, hun var virkelig god! Men de andre drukner, de kommer ikke frem. De gjemmes under teppet akkurat som om de bare har fått tak i ett eneste talent, mens de andre bare spiller.

Jeg sier ikke at jeg er mye flinkere, bedre eller smartere. Mange av de som spilte var talentfulle, jeg bare sier at det ikke kom frem. Jeg så det ikke på den måten jeg ønsket.

Hadde jeg ikke hatt noen forventninger ville dette blitt en ok film, men nå er det bare skuff. Ikke rart den fikk en toer for å være flat og rotete.

Nå skal jeg legge meg, begynner 8 på jobb i morgen. Blir en festlig dag. Sov godt alle nattevandrere og krypdyr. Nå skal tusner av lys slukkes, hundre tenner pusses og millioner av bøker leses. Det er sengetid! Sov godt kjære leser!

Oda

Gjest i bluemonday

I dag har jeg invitert min Jeppe til å skrive et innlegg. Min kjære har valgt og skrive om sitt valg av studier og verneplikt. Interessant innlegg som gir alle som er studiefrustrert litt inspirasjon. God lesing og ikke minst god lørdag kveld!<3

Jeppe skriver:

Hei alle sammen! Mitt navn er Jeppe, og som dere kanskje vet, er jeg Odas kjærste. Hun spurte meg nylig om jeg kunne skrive ett gjesteinnlegg til bloggen hennes, og jeg tenkte det kunne være greit. Har ikke noe erfaring fra blogging tidligere, så vær snill med meg.

Jeg skal være helt ærlig, og si at jeg ikke har lest alle innleggene til min kjære frem til nå. Instillingen min til blogging generelt har til ganske nylig vært mildt sakt dårlig, og jeg har holdt meg langt unna blogg.no, og andre bloggtjenester. Inntil helt nylig har jeg hatt det inntrykk av samtlige bloggere der ute kun skriver om brunkrem,  festing og om hvor utrolig mye penger de klarte å hale ut av pappas lommebok til klær og sminke forrige helg. Har forstått at dette ikke er tilfellet, og jeg tenkte jeg skulle bli med i motstandsbevegelsen og skrive litt om studier og fremtid.

Litt om meg: Jeg sitter på mange måter i samme situasjon som Oda; jeg er nylig ferdig med skolen, jobber, og lurer fælt på hva jeg skal gjøre videre i livet. Gjennom hele ungdomsskolen og vidregående var jeg rimelig sikker på at det var psykolog jeg skulle bli. Jeg har alltid vært glad i å være med mennesker, og føler at jeg er flink til å prate for meg. Jeg var faktisk så sikker på at det var psykolog som var mitt kall at jeg søkte psykologi ved NTNU i våres. Jeg kom inn, men merket fort at tanken på å leve av å jobbe med andre menneskers psykiske lidelser resten av livet ikke virket spesielt fristende.

Jeg takket derfor nei til studieplassen, og bestemte meg for å se på andre muligheter. Jeg har tenkt mye, snakket med mye forskjellige folk, og til slutt funnet ut at det er ingeniør jeg skal bli. Ingeniør i datateknikk. Jeg har alltid være veldig interessert i data, og hvordan slike ting fungerer, og er derfor rimelig sikker på at dette studiet er noe for meg. To problemer meldte seg øyeblikkelig;

1. Jeg har kun hatt matte 3MZ på vidregående. For ingeniør kreves det både 3MX og 2FY. Jeg har derfor meldt meg på realfagskurs ved Høgskolen i Vestfold fra januar av, som kvalifiserer til opptak på ingeniørstudiet.

2. Jeg er innkalt til førstegangstjeneste fra januar av.

Hva har jeg gjort? Takket ja til studieplass på realfagskurs som starter 6. januar. Sendt søknad til militæret om utsettelse/fritak fra førstegangstjeneste som starter 13. januar. Satser på å slippe militæret, selv om jeg må innrømme at det ikke ser spesielt lyst ut for øyeblikket.

Angående verneplikt for gutter har jeg mye jeg gjerne skulle ha sagt, men det får vi ta en annen gang.

Situasjonen min for tiden er derfor, som dere sikkert skjønner, noe usikker.  Om jeg får utsatt førstegangstjenesten er planen å fullføre realfagskurset, for deretter å starte på ingeniørutdannelsen enten som masterutdanning ved NTNU, eller bachelor ved Høgskolen i Oslo eller Bergen om det er mulig. Etter å ha jobbet i over ett år gleder jeg meg faktisk til å komme tilbake på skolebenken. Dette er ikke noe jeg hadde sett for meg når jeg gikk ut av vidregående!

Jeg håper dere liker innlegget mitt, og at noen der ute kunne tenke seg å høre mer fra meg. Om det er tilfellet kan det godt hende det kommer ett nytt innlegg etterhvert om hvordan situasjonen utvikler seg videre.

-Jeppe

Jeg skal være bøssebærer, skal du?

Er du usikker på hva du skal gjøre søndag 18 oktober?

1. Gå inn på tvaksjonen.no og meld deg som bøssebærer.

2. Bla opp sparepengene dine og del dem med verdens fattigste

3. Slå på tven!

4. Les her:

Pengene fra TV-aksjonen CARE skal gå til dem som trenger det mest, nemlig verdens fattigste kvinner og jenter.

Vi i CARE mener dette er den mest effektive måten å drive bistand på. Når en hjelper en kvinne bruker hun pengene på mat, helsetjenester og utdanning til hele familien.

Vårt mål er at kvinnene vi hjelper skal kunne klare seg selv økonomisk. Derfor setter vi i gang små prosjekter hvor de lærer å spare og låne egne penger. På denne måten kan de starte bedrifter og tjene egne penger.

Ringvirkningene er enorme både for kvinnen selv, hennes familie og lokalsamfunnet. Slik er CARE med på å forandre verden en kvinne av gangen.

Fordi det hjelper mer å hjelpe en kvinne:
Forskning viser at hvis du gir en kvinne 100 kroner, så bruker hun 90 kroner på familien: mat, klær, utdanning og helse for seg og barna. (Phil Borges, Women Empowered: Inspiring Change in the Emerging World, New York: Rizzoli, 2007).

Gir du pengene til mannen bruker han bare 30 kroner på familien, og resten til andre ting. Derfor sier vi at hjelp til kvinner hjelper flere.

Fordi kvinner er fattigere:
De fleste av verdens absolutt fattigste er kvinner. Er du født som jente i et fattig land er det mindre sjanse for at du går på skole, du får dårligere helsetjenester, tjener mindre penger og jobber mer. Du har mindre innflytelse over ditt eget liv, og i mange land har du ikke mulighet til å eie jord eller hjem. Slik kan vi ikke ha det!

Fordi kvinner skaper forandring:
Ett ekstra år med grunnskole øker kvinners framtidige inntekt med mellom 10 og 20 prosent. (George Psacharopoulos and Harry Anthony Patrinos, “Returns to Investment in Education: A Further Update,” Policy Research Working Paper 2881, Washington, D.C.: World Bank 2002).

Kvinner investerer 90 % av inntektene i familien, mens menn bare investerer mellom 30 og 40 %. (Phil Borges, Women Empowered: Inspiring Change in the Emerging World, New York: Rizzoli, 2007). (60% – UNFPA (2008) State of the World Population 2008)

Derfor er det en bra investering å jobbe med kvinner, fordi kvinner skaper forandring. Vi klarer ikke å bekjempe fattigdom hvis halve befolkningen holdes utenfor.

Kofi Annan sa det på denne måten: Likestilling er ikke bare et mål i seg selv. Det er også en forutsetning for å bekjempe fattigdom, skape bærekraftig utvikling og demokrati.

Teksten er hentet fra: http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.6788250, bildene er hentet fra tvaksjonen.no.

Torsdag 15. oktober 09

vææ, det er altfor kaldt ute til å gjøre noe som helst! Jeg sitter inne og nyter at jeg har en dag fri. jeg burde rydde rommet og vaske klær, men det er så mye mer deilig å sitte her og stirre i veggen.

Jeg tror jeg skal gjøre dette til en bra dag! Hvordan har jeg tenkt til å gjøre akkurat denne dagen spesiell?

1. Jeg kan gå ned til en venninde, ta med strikkesaker og magasiner. Drikke te og lese blader samt strikke julegaver.

2. Jeg kan gå en deilig tur i skogen, ta på meg ull og strikk og nyte at bladene er gule og kjenne frisk pust i lungene.

3. Jeg kan ringe skoler og finne ut mer om hvor landet ligger for å komme inn på handelshøyskolen.

4. Jeg kan overraske noen

5. Jeg kan skrive et innlegg med betydningsfullt innhold.

Har du noen flere tips og hva skal du gjøre i dag?

Et bilde fra klasseturen min til Estland. Et fint minne av en bra dag<3

Skredder?

Jeg har nå vært på endeløs leting etter den perfekte vinterjakken/Kåpen. Finnes det egentlig en jakke der ute som passer min kresne stil?Jeg vurderte faktisk å gå til skredder for å få den sydd til meg, jeg visste jo hvordan den skulle se ut. Men i dag fant jeg en gammel jakke på loftet som jeg har arvet av min mormor, jada den trenger litt oppussing, men den var utrolig fin, spesiell.

Jeg drar til Sveits etter jul, satser på å finne noe arbeid som jeg kan syssle med. Jeg skal bo og leve hos min venninde, også skal jeg tjene penger til studiene. Hyggeligere det enn å arbeide i Norge. Det er nå jeg skulle ønske jeg kunne snakke tysk flytende og gjerne også engelsk litt bedre. Jeg håper på å lære språket fort.

Jeg studerer enten siviløkonomi i Bergen eller Oslo, hvis jeg studerer i Oslo håper jeg på å ta 3 år i Norge og deretter fortsetter på master i London. Der virker bare så spennende, da kan jeg studere og øve språk! Det blir spennende:)

Legger ut et bilde av Anna og meg<3

Treg oppfattelse, Zimbabwe og mattematikk

Jeg er ufattelig treg å få i gang, men jeg håper at jeg nå har fått renset tankegangen og forstått hva det innbærer å ha en blogg. Oda du skal skrive!

Oda skriver:

Nå er jeg helt alene i det store huset, min kjære familie er i spania og suger til seg solens varme. Kjæresten er på jobb og jeg har fri. Hurra, fri. Jada, det hadde vært deilig med fri hvis jeg bare hadde hatt noe å gjøre, men det eneste jeg kan komme på er å vaske huset. Fristende? Ikke helt. MTV står på for fullt, klesvasken er klar til å bli hengt opp. Katten vil ut og posten ligger i postkassen. Det er mye å gjøre i huset til Oda, men det er ikke akkurat det som hun vil ta seg til. Oda vil gå i byen, kjøpe klær, reise, sitte på cafe og drikke kaffe, hun vil være på båttur i caribien og se 10 år frem i tid. Men hun vet at hun skal planlegge frentiden, jogge, spise middag så kanskje gå i byen eller noe.

Slik det ser ut nå virker  det for meg som at jeg må ta opp mattematikk 3mx om jeg vil være sikker på at jeg kommer inn i Bergen, ellers kan jeg alltids satse på Oslo. Jeg har aldri vært i Bergen, men vet at Oslo er et sinnsykt dyrt sted å leve. De stedene jeg har sett går mattematikk kursene over et helt halvår, men jeg skal innrømme at jeg ikke akkurat har lett iherdig og flittig. Jeg hadde heller ønsket meg at mattematikk kurset gikk over tre måneder, da hadde jeg kunnet reise i de resterende 3 månedene. Jeg har fått tilbudet om å bli med noen venninder til Sør Afrika og Zimbabwe, det er en sjangse jeg ikke vil gi slipp på. Samtidig skal jeg bo i Sveits hos min kjære venninde Anna i en måned. Der kunne jeg jo fortsatt mattematikken fra nett eller som selvstudium. Det er så mye jeg vil, men man kan ikke alltid få det slik man vil. Jeg vet at jeg i bunn å grunn må ofre noe. Jeg er ikke sikker på om jeg rekker å tjene opp de pengene som trengs. Men det kan jeg sikkert ordne på en måte, jeg har jo en jobb.Er det ikke slik at alt ordner seg for snille piker?

Jeg prøver med mitt aller beste å laste opp bilde, men mine datakunnskaper rekker ikke til. Flaut? Ja! Men jeg jobber vidre med saken!

Skjerf og boller!

I dag har jeg jobbet fra halv 8 til 4. Det er ganske slitsomt så det var deilig å komme hjem. Nå slapper jeg av, mens jeg strikker. Jeppe er på trening så jeg tenkte jeg skulle overraske han med litt boller, bolledeigen står til heving så det skal bli koselig:)

Når det gjelder studier har jeg fått en slags åpenbaring, kan man si. Jeg oppdaget plutselig at lege ikke var noe for meg, hoppet av kjemi i all hast, og skal nå bli siviløkonom og studere i Bergen. Jeg tror jeg også vil ta et språkkurs i fransk og mattekurs i 3mx. Det har for meg alltid vært valget mellom medisin og økonomi. Jeg tror jeg har gjort det riktige valget og føler meg mye lettere til sinns. Det som er litt dumt er at Jeppe skal mest sansynelig studere i Trondheim, mens jeg da befinner meg i Bergen. Det er langt mellom oss og det kan bli litt dumt. bortsett fra det er jeg lykkelig!

Det sitter en katt på bordet!

Det sitter en katt ved siden av meg. Han myser med øynene, det er tidlig på morgenen og jeg prøver å få i meg siste resten av frokostblanding. Figaro maler høylytt i det han presser seg fram og gnir kroppen sin inntil armen min. Jeg vifter han irritert bort. Figaro snur og stanger ansiktet sitt mot munnen min, før han tar en helomvending og snur rumpa mot meg. Jeg snur meg i en annen retning og konsentrerer meg om avisen. Katten danser på lette poter mot en vakker høstbukett på bordet. I nyansene til fargene grønn og oransje lyser den opp og gir et nydelig bilde. Katten spiser på buketten. Jeg bærer katten ned, mens hun febrilsk prøver å fortelle katten at blomsterbuketten var en gave og derfor ikke skal nytes under noen omstendigheter som snaks. Katten biter meg i foten. Jeg skyver han bort, forteller at katter ikke skal bite og spiser videre.

Jeg setter fra meg skålen i vaskemaskinen. Figaro spiser på buketten, jeg bærer han ned mens jeg hveser ”Fy katt, Fy Figaro!” Katten gnir hodet inntil benet og maler, jeg får dårlig samvittighet og løfter han opp. Han er jo tross alt et lite barn

Figaro er sta, etter tre minutter spiser han på blomsten, biter meg i foten og angriper meg mens jeg strikker noen av årets julegaver.

Katten heter Figaro, er ravnsvart med en halvlang, silkemyk pels. Utrolig vakker. Hvite sokker og hvitt bryst. Han sitter i vinduskarmen og ligner en stolt hane der han vokter eiendommen. Jeg ser på han og smiler, mens jeg tenker: bedre katt finnes ikke.

Paradiset finner jeg i mitt eget hjerte!

Det finnes kun en person og ett sted hvor du finner alt du trenger for å leve lykkelig. Det finnes kun ett sted du kan gå til når problemene må løses. Det finnes kun en person som vet nøyaktig hva du trenger å hva du behøver.

Deg.

Det er lett å tro at andre kan fikse problemene dine, redde deg når livet er fuckt up, men innerst inne er det egentlig deg selv som sitter på svarene. Det er bare du som vet nøyaktig hva som hjelper, hva som er best og hva som er riktig. Er du forvirret er det nødvendig å rydde i tankene. Det kan hende det finnes en person som kan hjelpe deg på veien, men i virkeligheten er det bare deg selv som kan svaret. Det er bare du som kan reise deg, når kroppen brister. Finn din egen lykke!

Forvirret, usikker, redd, det er lett å glemme seg selv i slike situasjoner. Det eneste som hjelper er å ta deg sikkelig i det å dra deg selv opp. Ikke skyv problemene under sengen for så å sove på dem hver natt. Ta dem i det øyeblikket de dukker opp. Ta det som en utfordring og opplev hvordan du blir sterkere.Veien kan for noen være lang, men lær deg å behersk deg selv og din egen vilje. Bli bedre kjent med deg  selv og vit hva du vil.

Jeg drømmer om å ha en sterkere tro på meg selv og et bedre selvbilde. Jeg skulle ofte ønske jeg var tøffere og sterkere i noen situasjoner, men i andre er det greit å bare være seg selv. Det handler om å stole på seg selv å ha livet i sin egen hånd. Ikke la naboen spille hovedrollen i ditt liv, ta rollen og grip sjansen. Ikke la små hendelser og kommentarer knekke deg. Du er så mye mer, du har så mye å gi og ikke minst du er unik!