Gjest i bluemonday
1:40 18 October, 2009
I dag har jeg invitert min Jeppe til å skrive et innlegg. Min kjære har valgt og skrive om sitt valg av studier og verneplikt. Interessant innlegg som gir alle som er studiefrustrert litt inspirasjon. God lesing og ikke minst god lørdag kveld!<3
Jeppe skriver:
Hei alle sammen! Mitt navn er Jeppe, og som dere kanskje vet, er jeg Odas kjærste. Hun spurte meg nylig om jeg kunne skrive ett gjesteinnlegg til bloggen hennes, og jeg tenkte det kunne være greit. Har ikke noe erfaring fra blogging tidligere, så vær snill med meg.
Jeg skal være helt ærlig, og si at jeg ikke har lest alle innleggene til min kjære frem til nå. Instillingen min til blogging generelt har til ganske nylig vært mildt sakt dårlig, og jeg har holdt meg langt unna blogg.no, og andre bloggtjenester. Inntil helt nylig har jeg hatt det inntrykk av samtlige bloggere der ute kun skriver om brunkrem, festing og om hvor utrolig mye penger de klarte å hale ut av pappas lommebok til klær og sminke forrige helg. Har forstått at dette ikke er tilfellet, og jeg tenkte jeg skulle bli med i motstandsbevegelsen og skrive litt om studier og fremtid.
Litt om meg: Jeg sitter på mange måter i samme situasjon som Oda; jeg er nylig ferdig med skolen, jobber, og lurer fælt på hva jeg skal gjøre videre i livet. Gjennom hele ungdomsskolen og vidregående var jeg rimelig sikker på at det var psykolog jeg skulle bli. Jeg har alltid vært glad i å være med mennesker, og føler at jeg er flink til å prate for meg. Jeg var faktisk så sikker på at det var psykolog som var mitt kall at jeg søkte psykologi ved NTNU i våres. Jeg kom inn, men merket fort at tanken på å leve av å jobbe med andre menneskers psykiske lidelser resten av livet ikke virket spesielt fristende.
Jeg takket derfor nei til studieplassen, og bestemte meg for å se på andre muligheter. Jeg har tenkt mye, snakket med mye forskjellige folk, og til slutt funnet ut at det er ingeniør jeg skal bli. Ingeniør i datateknikk. Jeg har alltid være veldig interessert i data, og hvordan slike ting fungerer, og er derfor rimelig sikker på at dette studiet er noe for meg. To problemer meldte seg øyeblikkelig;
1. Jeg har kun hatt matte 3MZ på vidregående. For ingeniør kreves det både 3MX og 2FY. Jeg har derfor meldt meg på realfagskurs ved Høgskolen i Vestfold fra januar av, som kvalifiserer til opptak på ingeniørstudiet.
2. Jeg er innkalt til førstegangstjeneste fra januar av.
Hva har jeg gjort? Takket ja til studieplass på realfagskurs som starter 6. januar. Sendt søknad til militæret om utsettelse/fritak fra førstegangstjeneste som starter 13. januar. Satser på å slippe militæret, selv om jeg må innrømme at det ikke ser spesielt lyst ut for øyeblikket.
Angående verneplikt for gutter har jeg mye jeg gjerne skulle ha sagt, men det får vi ta en annen gang.
Situasjonen min for tiden er derfor, som dere sikkert skjønner, noe usikker. Om jeg får utsatt førstegangstjenesten er planen å fullføre realfagskurset, for deretter å starte på ingeniørutdannelsen enten som masterutdanning ved NTNU, eller bachelor ved Høgskolen i Oslo eller Bergen om det er mulig. Etter å ha jobbet i over ett år gleder jeg meg faktisk til å komme tilbake på skolebenken. Dette er ikke noe jeg hadde sett for meg når jeg gikk ut av vidregående!
Jeg håper dere liker innlegget mitt, og at noen der ute kunne tenke seg å høre mer fra meg. Om det er tilfellet kan det godt hende det kommer ett nytt innlegg etterhvert om hvordan situasjonen utvikler seg videre.
-Jeppe

Jeg tror du har rett til utsatt verneplikt hvis du har fått invilget studieplass?
wow.. ja du esitter kanskje litt fast nå ja.. Huff ikke lett å vite hva man skal leve av, men virker som om du har hode på plass å ve hva det beste for deg er.. Skal krysse fingrene for at du slipper militærtjenesten, som btw er noe jeg gjerne vil lese hva du mener om. Til å være førstegangs blogger synes jeg du var kjempe flink, du fikk lagt tankene dine i blekk som hvertfall fanget interessen min nok til at jeg leste alt.. Lykke til videre:)
Skjønner godt at du velger bort det å skulle jobbe med personer med psykiske lidelser resten av livet. Jeg begynte på sosionom-studiet for et år siden, men skjønte ganske kjapt at det trolig var noe jeg kom til å gå lei innen 5 år. Krever veldig mye av en, og så er det jo ganske slitsom å skulle jobbe med mennesker som har det tøft. All ære til de som gjør det, men jeg skjønner godt at du takket nei.
Takk for gode tilbakemeldinger
For å ta den første kommentaren først; Man får som regel utsettelse av verneplikt om man er under utdanning, men i mitt tilfelle er jeg ikke _under_ utdanning for øyeblikket, så da får neppe utsettelse av den grunn alene.. Noe jeg synes er merkelig, så lenge man har fått tildelt studieplass og takket ja til denne.
Kommer nok et innlegg senere med en oppdatering på situasjonen min
Håper dere følger med på bloggen, for det kommer nok mye annet spennende på Bluemonday fremover også!
-Jeppe
Hm. Jeg trodde innvilget studieplass var nok…