Doggy Style…..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: B Rosen’s

Jada dere leste riktig.. Doggystyle er emnet som kommer opp i blekk på denne bloggen i dag.. Og når jeg sier doggystyle mener jeg den virkelige, den herlige, spennende, noen ganger vonde men fortsatt en opplevelse alle burde prøve..

Anal sex….

Anal sex er noe som ofte er litt tabubelagt.. Hva dette kommer av er jeg egentlig litt usikker på. Er det fordi man da faktisk har sex på en helt utradisjonell måte? Fordi den plassen på kroppen kun består av enveiskjøring? Eller er det fordi det alltid har blitt sett på som en synd, en måte som ikke eksisterer. Og at man da kanskje skjemmes over å har eksperimentert med denne lysten. Vel nå skal jeg bryte litt på denne skammen og fortelle om min opplevelse både på godt og vondt med dette spesifikke emne.

Første gang jeg valgte og ta denne avgjørelsen med å prøve ut dette var det faktisk en forferdelig opplevelse.. Jeg hadde mye smerter (husk det er ikke såå god plass der) og en fyr som absolutt ikke tok det med ro. Han ga faen i hva jeg følte og mente og gjorde det kun for sin egen interesse og tilfredsstillelse. Han ba meg slutte og klage og gjorde akkurat som han selv ville til jeg fikk han av meg. Jeg sa til meg selv at nå hadde jeg prøvd det, likte det ikke og skulle ikke falle i den fella igjen.

Dette gjorde jeg heller ikke, på en stund. Før jeg traff min kjære.. Vi hadde lenge et vennskap med fordeler, og etter dette hadde pågått en stund spurte han om det var noe jeg kunne tenke meg å prøve. Jeg fortalte om opplevelsen min og han forstod meg og maste ikke noe mer om det. En stund etter dette tok jeg valget med å la det få en sjanse til og er det noe jeg ikke angrer på er det det. Han lyste opp når jeg sa at jeg ville og vi tok det veldig rolig. Jeg la meg ned på magen og han lå oppå meg. Han var gjennom hele opplevelsen så fantastisk. Han pratet med meg hele tiden, tok mange pauser, og kjælte med meg hele tiden. Hele opplevelsen var så fantastisk.. Måten han fikk meg til å føle meg på tilfredstilte meg mer enn jeg noen gang kunne drømt om. Smerten ar der fortsatt etter som det skal mye trening til uten men settingen og stemningen som var mellom oss, den hengivelsen og omsorgen han viste gikk over alt man kan kalle smerte..

Nå jeg tenker tilbake på denne opplevelsen, samt alle andre opplevelser og morsomheter vi har delt på denne måten får det meg til å tenke. Hvorfor skal dette være ”forbudt” å fortelle? Hva er det som gjør at vi ikke klarer å la oss selv vokse nok til å kunne legge denne skammen bak oss og heller vise hvor mye man kan oppleve uten? Vi hadde alle trengt å kunne åpne oss, åpne oss for nye og utfordrende ting og opplevelser som kan hjelpe oss meg å krydre hverdagen, men vil dette noen gang skje? Hva vi gjør privat eller hvordan vi føler innen for anal sex eller sex generelt gjenspeiler jo ikke hvem vi er som person. Kanskje det er tilfellet. Er vi redde for at handlingene vi gjør vil gjenspeile oss? Vil vi noen gang klare å begrave skammen og kun la oss omfavne i våre lyster?…..

[Read more]