.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: Natita på flickr.com

Speilbildet vårt er noe som fokuseres daglig på.
Hvordan man ser ut, hva slags klær man går i og hvilken sminke man bruker.

Samfundets fokus på utseende og “den perfekte” kroppen skaper en usikkerhet blandt mennesker.
En usikkerhet som kan gjøre synet på seg selv helt forvridd.
Denne fokusen har fått oss til å føle at det er en nødvendighet, og et mål om å oppnå “Det perfekte”.
Og fremgangsmåten til å nå dette kan være nådeløst.

Fokuset på å få den perfekte kroppen kan bli en vanskelig vei, og for hvert blikk i speilet vil veien føles lenger å skrittene tyngre.
Man slutter tilslutt å se sitt virkelige jeg. Speilbildet som ser tilbake viser det motsatte.

Når denne fasen har kommet har man havnet i en vond sirkel som blir vanskelig å bryte, så man fortsetter.
Fortsetter til man tilslutt har mistet seg selv.
Når man mister seg selv, hvem er man da?
Er det det virkelig målet?
Brukes sminken til å dekke over hvem man er i steden for hvordan man ser ut?

Hva kommer denne fokusen på perfeksjonismen av.
Hva kan man egentlig oppnå ved å fokusere på å bli perfekt i steden for å sette fokusen på hvem man egentlig er som person.
Når man mister seg selv hvem er man da. Vil da all den sminken, mote klæra, den nydelige kroppen og den flotte bilen gjenspeiles i hvem man er, hvilken personlighet man har og hva man faktisk har å tilby i den vanlig dødelige verden?

Så jeg spør..

Speil, speil på veggen der. Hvem er faktisk den varkreste i landet her….

.

.

Husk konkuransen jeg har gående.. Fortsatt sjanse til å vinne.. Vinneren kåres til søndagen så kom igjen å prøv ut:)

Innlegget finnes HER..