Doggy Style…..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: B Rosen’s

Jada dere leste riktig.. Doggystyle er emnet som kommer opp i blekk på denne bloggen i dag.. Og når jeg sier doggystyle mener jeg den virkelige, den herlige, spennende, noen ganger vonde men fortsatt en opplevelse alle burde prøve..

Anal sex….

Anal sex er noe som ofte er litt tabubelagt.. Hva dette kommer av er jeg egentlig litt usikker på. Er det fordi man da faktisk har sex på en helt utradisjonell måte? Fordi den plassen på kroppen kun består av enveiskjøring? Eller er det fordi det alltid har blitt sett på som en synd, en måte som ikke eksisterer. Og at man da kanskje skjemmes over å har eksperimentert med denne lysten. Vel nå skal jeg bryte litt på denne skammen og fortelle om min opplevelse både på godt og vondt med dette spesifikke emne.

Første gang jeg valgte og ta denne avgjørelsen med å prøve ut dette var det faktisk en forferdelig opplevelse.. Jeg hadde mye smerter (husk det er ikke såå god plass der) og en fyr som absolutt ikke tok det med ro. Han ga faen i hva jeg følte og mente og gjorde det kun for sin egen interesse og tilfredsstillelse. Han ba meg slutte og klage og gjorde akkurat som han selv ville til jeg fikk han av meg. Jeg sa til meg selv at nå hadde jeg prøvd det, likte det ikke og skulle ikke falle i den fella igjen.

Dette gjorde jeg heller ikke, på en stund. Før jeg traff min kjære.. Vi hadde lenge et vennskap med fordeler, og etter dette hadde pågått en stund spurte han om det var noe jeg kunne tenke meg å prøve. Jeg fortalte om opplevelsen min og han forstod meg og maste ikke noe mer om det. En stund etter dette tok jeg valget med å la det få en sjanse til og er det noe jeg ikke angrer på er det det. Han lyste opp når jeg sa at jeg ville og vi tok det veldig rolig. Jeg la meg ned på magen og han lå oppå meg. Han var gjennom hele opplevelsen så fantastisk. Han pratet med meg hele tiden, tok mange pauser, og kjælte med meg hele tiden. Hele opplevelsen var så fantastisk.. Måten han fikk meg til å føle meg på tilfredstilte meg mer enn jeg noen gang kunne drømt om. Smerten ar der fortsatt etter som det skal mye trening til uten men settingen og stemningen som var mellom oss, den hengivelsen og omsorgen han viste gikk over alt man kan kalle smerte..

Nå jeg tenker tilbake på denne opplevelsen, samt alle andre opplevelser og morsomheter vi har delt på denne måten får det meg til å tenke. Hvorfor skal dette være ”forbudt” å fortelle? Hva er det som gjør at vi ikke klarer å la oss selv vokse nok til å kunne legge denne skammen bak oss og heller vise hvor mye man kan oppleve uten? Vi hadde alle trengt å kunne åpne oss, åpne oss for nye og utfordrende ting og opplevelser som kan hjelpe oss meg å krydre hverdagen, men vil dette noen gang skje? Hva vi gjør privat eller hvordan vi føler innen for anal sex eller sex generelt gjenspeiler jo ikke hvem vi er som person. Kanskje det er tilfellet. Er vi redde for at handlingene vi gjør vil gjenspeile oss? Vil vi noen gang klare å begrave skammen og kun la oss omfavne i våre lyster?…..

[Read more]

Et savn…

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: doug88888 på flickr.com

Savn er en følelse som store deler av livet mitt har bestått av.
Det å miste en som er en så stor del av deg, for så å reise vekk fra plassen som følelsen har vært størst. I et håp om å kunne rømme fra det vonde.
Oppdager man da at savnet fortsatt er der, men da delt med savnet av de man har forlatt.
Etterhvert lærer man seg å leve med savnet, det blir aldri borte men smerten av følelsen mildner..
Dette er typen savn man alltid vil leve med.

Sammtidig opplever man flere typer savn.
Det er da kanskjej et savn som er trist, men som også kan gi en god følelse.
Følelsen av savnet etter den man elsker.

Når man velger å leve sammen legger man til seg vaner.
Vaner som at han bruker hele senga og man må krype seg sammen for å få plass, eller det at man våkner hver morgen med to hender som holder hardt rundt deg,
all latteren og små diskusjonen under matlaging, og alle de herlige blikkene og smilene han viser deg.
Så fort denne personen er borte, om det er en dag, en uke eller lengre merker man virkelig hvor viktige og betydningsfulle disse vanene er.

Man får ikke sove med den store plassen i senga, man våkner ikke lengre med et smil. Maten smaker ikke det samme, og man føler en form for ensomhet
Savnet er trist, men sammtidig gir det en varm følelse.
Man føler seg levende.
Man merker og vet hva som er viktig og hva som betyr noe.
Man vet at valgene man har tatt virkelig er de riktige.

Dette er følelsen jeg bærer på nå, et savn men også et smil for hvordan livet mitt er blitt.
Lengselen etter personen som mangler.
Lengselen etter delen som gjør meg komplett.

Heldigvis vil dagen i morgen inneholde turen opp til Trondhjem hvor jeg skal tilbringe en fantastisk langhelg med den jeg elsker.
Langt fra Oslo, men med nye spennende opplevelser i vente…

Is the ingredians LOVE?

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: PrASanGaM på Flickr.com

I det siste har det vært mye laging av mat. Mat vi ikke har lagd før, og mye vi heller aldri har smakt.. Vi har bland annet testet ut “Middag til hele familien for under 100 lappen” som Rema 1000 nå reklamerer for.. Dette kan du da lese om HER..

Men uansett.. Poenget med dette er at faktisk så har alt vi har laget sammen vært overraskende godt.. Å ja jeg sier overraskende.. Opp igjennom årene jeg har bodd alene har jeg laget utrolig mye rart. Om det har vrt etter oppskrifter jeg har funnet eller fått eller om det har vært en sånn “rydde i skuffer og kjøleskap” middag så har jeg opptil flere ganger laget middag for så å kaste den pga den forferdelige smaken. Må jo få tilsi at det har blitt mye godt også da.. Men det meg å min kjære har prøvd oss ut på har alltid gitt et positivt resultat. Selvfølgelig har vi funnet ut at man kunne gjort litt anderledes neste gang, eller brukt andre ingredienser, men alt har vært etende, og forholdsvis godt. Og de siste middagene har vært NYDELIGE..

I tv serier som foreksempel Alle elsker Raymond hører man ofte moren der si at mat må lages med kjærlighet, det samme gjelder visse matprogram.. Så det jeg da tenker over denne kvelden er..

Er virkelig kjærlighet en viktig ingrediens?

Blir maten bedre om du lager den til en som betyr noe for deg, eller sammen med den du elsker?

Jeg må nok ærlig innrømme at jeg begynner å lure på om dette er tilfelle etter alle de opplevelsene jeg har hatt med mat og han.. Jeg har alltid elsket å lage mat, prøve ut nye ting og tanker, og bruker mye krydder og urer for å prøve å gjøre det bedre og mere spesielt. Men kanskje ikke  krydderet og urtene er konklusjonen til en fantastisk rett. Kanskje opplevelsene og kjærligheten ved å lage maten er den viktigste ingrediensen av alle..

Hva trur dere?

Noen gang tenkt over det?

Til slutt tenkte jeg at jeg skulle informere litt om morgendagens innlegg. Jeg kommer til å kjøre min første konkuranse på denne bloggen og håper på å kåre en verdig vinner, så kom igjen å bli med å konkurer i morgen og de neste dagene:) Gleder meg til å se resultatet..

Håper dere alle har en fantastisk helg..

Følg min blogg med bloglovin

Helg, Kjærlighet, Blogging og spm..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Hei igjen:)

Her har det nå vært stille i noen dager. Rett å slett hatt en skikkelig avslappende helg uten mye nett:)

Min kjære sønn reiste på fredagen, så har nå barnefri en stund, og dette må jo nytes.. I tilegg har jeg hatt kjærestefri denne helgen også.. Kanskje mange som synes jeg er rar som sier dette, men å ha en helg fra hverandre i ny å ne er fantastisk.. Jeg utrolig glad i kjæresten min, men når han er borte får jeg tid til å savne han, virkelig kjenne hvor glad vi er i hverandre. Noe som da ofte ises godt når han kommer hjem igjen;)

Han er også litt sånn, så ofte etter et pr dager fra hverandre får jeg de herligste meldingene ever poppende inn på tlf. Det er så utrolig herlig.. Man føler seg virkelig spesiell da.. Bare hør på denne..

“Du vennen er en jente fra en hylle for seg selv, ingen over og ingen ved siden av. Det finnes bare en av deg, og jeg priser meg lykkelig for at jeg er den som er så heldig å få kalle deg kjæresten min. Jeg elsker deg så utrolig mye Adriane. Fra den dagen du kom inn i livet mitt, det lille den første dagen jeg så deg med guttungen forstod jeg at den jenta er spesiell og verdt å ta vare på. Du er unik vennen.”

Guuuuuud jeg smeltet av denne mld, det er sånne stunder man virkelig skjønner hvor mye man betyr for noen, og hvor mye de betyr for deg.. Det er så herlig:)

Ble litt klissete innlegg dette.. men men, må til det også. Hmmm, jeg har tenkt litt ang bloggen min. Jeg elsker å blogge, og jeg elsker virkelig å se så mange som detter pris på innleggene mine. Men noen ganger får jeg veldig skrivesperre, så jeg trenger da noen tips til emner som er intressangt å lese om. Noen som har forslag til meg her? I tilegg lurer jeg litt på hva dere egentlig er ute etter å lese om i en blogg? Er det sånne type innlegg som jeg har hatt hittil, eller er det spesiikke andre ting dere kune tenke dere å se at hadde dukket opp her..?

Å btw, kikket ijgennom noen av mine gamle saker her i går å fant en bok hvor jeg hadde skrevet en del i, kalte det dikt den gang, men kanksje ikke bare det den inneholder. Dette er “dikt” jeg skrev som 13,14 & 15 åring, om livet mitt og hvordan hendelser ga innflytelse på meg. Har vurdert om dette er noe jeg kanksje skulle lagt ut noen av i ny å ne?? Hva trur dere..

Uansett, håper alle har hatt en fantastisk helg, og sammtidig har en herlig uke å se frem til:)

Noe spennende som kanskje har skjedd?

I tilegg vil jeg bare få sagt at jeg synes det er utrolig kos å se at så mange har lagt meg til på bloglovin, betyr mye:) Så de som ikke har gjort det, men liker bloggen, så legg meg gjerne til. Å husk å si i fra hvis dere vil at jeg legge til dere:)