Mannen i mitt liv

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Bildet er lånt av Ferran på flicker.com

HeiHei..
Ja nå tenkte jeg at jeg skulle prøve å legge ut et litt mere koselig innlegg..
Et innlegg man faktisk kan lese å smile av.
Et innleg som viser at uansett hva, så opplever man mye godt i livet.
Så her er et lite skriv om kjærlighetslivet mitt.

Fra begynnelsen av.
For 1 år siden traff jeg en fantastisk fyr. Han var rett å slett herlig. Vi var sammen mye på fritiden, vi kunne prate om alt, uansett, så kaffe gikk det mye av på den tiden. En kveld etter å ha sett en film skjedde det utrolige.. Han begynte å leke litt med øreflippene mine, noe han viste gjorde meg helt mo i knæra. Jeg snudde meg rundt til han og smilte. Smilene gikk deretter over til en mere alvorlig maske før han kysset meg. Kyssene ble veldig intense og
mere seriøse og tilslutt endte vi opp i samme seng.. Vi hadde en fantastisk natt. Dette gjentok seg natt etter natt og vi begynte etterhvert å utvikle litt mere enn bare venskapelige følelser for hverandre.. Dette var rundt juletider, så det skjedde veldig mye på akkuratt den tiden, så vi valgte rett å slett å ta det med ro og prøve å bare holde et vennskap.
Jeg tenkte mye på han, men prøvde å overbevise meg selv om at dette var til det beste, selvom om det var han jeg virkelig ville ha.

Etter Påskeferien var ferdig, og vi hadde vært borte fra hverandre i 3 uker, uten så og si noe kontakt møttes vi på jobb. Jeg kjente hvordan det varmet inni meg når jeg så han, kjente at savnet hadde vært større enn jeg hadde trudd selv. Han følte det samme. Dagen etter kom han på besøk og fortalte nøyaktig hvordan han følte det, hvor mye han hadde savnet meg, og hvor mye jeg var i tankene hans.. Jeg var litt mere skeptisk ettersom jeg ikke ville at noen av oss skulle bli såret, men jeg valgte å følge hjerte, og vi hadde en ny fantastisk kveld.. Det var helt sykt, tårene mine begynte plutselig å trille, ikke fordi jeg var lei meg, det var jo herlig, men fordi jeg var så utrolig glad. Jeg hadde savnet han så ufattelig mye, savnet å kjenne han inntil meg, savnet følelsen av leppene hans inntil mine..
Det var rett å slett ubeskrivelig.
Jeg trur det er følelsen av ekte kjærighet.

Dette er en kjærlighet jeg ikke trudde fantes. Jeg viste virkelig ikke at man kunne bli så glad i en person. Jeg trudde jeg hadde elsket før, men der har jeg tatt feil. Han er en fyr jeg ser fremtiden sammen med, en jeg gleder meg til å flytte sammen med, få barn med og gifte meg med. jeg har aldri hatt lyst til å gifte meg, har hatt litt feile tilknytninger til det ordet, men med han? Ja absolutt..

Han vet veldig mye om meg til å bare ha kjent meg i et år. Jeg pleier skjeldent å åpne meg for en jeg liker, ofte av redsel for at de skal rømme når de finner ut av fortiden min, men han vet det meste. Han støtter meg, forstår meg, og elsker meg for den jeg er.. Jeg kan virkelig prate med han. Ikke bestandig han forstår meg, men han prøver. Man kan ikke be om mere enn det..
Ja selvfølgelig krangler vi til tider også, og noen ganger går det heftig for deg, men vi order opp, vi får pratet ut om det, og jeg føler at i kommer nærmere hverandre hver gang..

Han hjelper meg med guttungen, støtter meg når jeg trenger det, og hjelper når jeg har vondt, noe jeg desverre har mye fortiden..

Noen ganger, ganske ofte vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten han. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort som fortjener en så fantstisk fyr. En som virkelig elsker meg som han..

Er det virkelig noe jeg håper for dere andre der ute, så er det at dere opplever, eller vil oppleve det jeg har nå. Jeg unner dere alle det..
Jeg har funnet hva jeg ser etter i en mann, jeg har funnet den jeg vil dele livet meg. Jeg har funnet han jeg elsker..
Han er virkelig min drømme mann..

Har dere følt det sånn før?
Har dere funnet mannen/kvinnen i ditt liv?
Hvordan ser/ er drømme mannen/kvinnen din?