Hvor mye er en jente verdt?

Vi lever i et rikt land. Vi går på skolen, vi jobber, vi kan som veldig unge flytte for oss selv å starte et nytt å selvstendig liv. Vi trenger ikke en mann for å klare oss, men det er et valg vi tar. Vi velger.

Det er det desverre alt for mange som ikke kan.. Mange jenter der ute sliter hele livet,  jenter i Afrika, Asia og Latin-Amerika har ikke penger, så vidt tak over hode, må takle problemer en annen aldri kunne satt seg selv inn i og i tilegg blir de ikke prioritert.

Plan Norge har satt fokus på disse jentene.

Som noen av dere kanskje ser så har jeg tatt overskriften fra Ida Wulff, hun blogger nå fra kenya hvor hun har vært å besøkt sitt fadderbarn på 13 år. Hvis dere går inn Her kan dere se 8 hjerteskjærende episoder med historier fra jenter som er i samme alder som mange av oss. Kari Rasmussen sendte meg linken til disse filmene, og vi ble sittende å prate litt om dette temaet. Ida inspirerte meg virkelig med disse videoene, og fikk meg til å virkelig tenke..

Jeg er i begynnelsen av 20 årene, jeg har en jobb, tak over hode, studielån, alenemor med en fantastisk sønn, og jeg har nok til å klare meg fint i løpet av mnd. Hvorfor skal jeg ha det så bra, når det sitter ei lita jente der ute å trenger min hjelp. Min hjelp til å hjelpe landsbyen hennes med resuser til at jentene der kan å få en fremtid.

240 kr i mnd, hva er det.?  Jo nå skal jeg komme opp med min eksempler på det.

-Lørdagens kvelds godt, chips, smågått og dip pluss masse cola

- En tøff topp jeg akkuratt har sett som jeg plutselig fant ut at eg skulle kjøpe.

-En konsertbilett til et helt ok band man kun reiser på for å ha noe å gjøre.

- Bensin nok til å suse rundt i byn i noen timer.

Dere skjønner nok poenget mitt, og mest sansynlig hva jeg da tilslutt avgjorde. Jeg har ordnet meg et fadderbarn, ei jente fra ei av de 3 landene jeg nevnte. Jeg har faktisk nå tatt valget om å hjelpe en annen person, ei jeg ikke kjenner, ikke har sett, ja ikke vet noen ting om. Men vet dere hva, jeg sitter nå igjen med en fantastisk følelse. Jeg kan så vidt vente med å få velkomspakken med info og bilde av “dattra” mi.

Jeg vil gjerne dele med dere siden hvor dere kan ta akkuratt samme avgjørelsen som meg, eller lese om det å være fadder, lese om hvordan andre mennesker faktisk lever.. Dere kan gå inn her og dere vil komme direkte inn på Plan sine sider.

Har noen av dere fadderbarn?

Har flere planer om å skaffe det?

Hva er følelsene å tankene dine rundt dette spesifikke og såre temaet.?

Jeg føler meg virkelig heldig nå som får denne muligheten..