savner dere:(

Adriane…

Jeg har vært veldig fraværende i det siste. Har vært mye som har skjedd, både i positive og negative formål, men hele tiden har tanken om å vende tilbake kommet..

Nå er dette et valg jeg vurderer å ta. Muligens at jeg bytter plattform til Blogg.no etc, men jeg vil vite litt om dere er intressert i at dette skjer.. At det er flere som kunne tenke seg at jeg med mine historier og tanker er noe man kunne tenke seg å lese om?

Så legger vel litt av dette i deres hender.

Vil dere at jeg skal komme tilbake hvis hvorfor, eller burde dette bare legges til grunne?

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: doug88888 på flickr.com

Savn er en følelse som store deler av livet mitt har bestått av.
Det å miste en som er en så stor del av deg, for så å reise vekk fra plassen som følelsen har vært størst. I et håp om å kunne rømme fra det vonde.
Oppdager man da at savnet fortsatt er der, men da delt med savnet av de man har forlatt.
Etterhvert lærer man seg å leve med savnet, det blir aldri borte men smerten av følelsen mildner..
Dette er typen savn man alltid vil leve med.

Sammtidig opplever man flere typer savn.
Det er da kanskjej et savn som er trist, men som også kan gi en god følelse.
Følelsen av savnet etter den man elsker.

Når man velger å leve sammen legger man til seg vaner.
Vaner som at han bruker hele senga og man må krype seg sammen for å få plass, eller det at man våkner hver morgen med to hender som holder hardt rundt deg,
all latteren og små diskusjonen under matlaging, og alle de herlige blikkene og smilene han viser deg.
Så fort denne personen er borte, om det er en dag, en uke eller lengre merker man virkelig hvor viktige og betydningsfulle disse vanene er.

Man får ikke sove med den store plassen i senga, man våkner ikke lengre med et smil. Maten smaker ikke det samme, og man føler en form for ensomhet
Savnet er trist, men sammtidig gir det en varm følelse.
Man føler seg levende.
Man merker og vet hva som er viktig og hva som betyr noe.
Man vet at valgene man har tatt virkelig er de riktige.

Dette er følelsen jeg bærer på nå, et savn men også et smil for hvordan livet mitt er blitt.
Lengselen etter personen som mangler.
Lengselen etter delen som gjør meg komplett.

Heldigvis vil dagen i morgen inneholde turen opp til Trondhjem hvor jeg skal tilbringe en fantastisk langhelg med den jeg elsker.
Langt fra Oslo, men med nye spennende opplevelser i vente…

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: bored-nov`s fra Flickr.com

Ja da kom jo dette ned på blekk også.. Jenta som lever i et fantastisk forhold med en mann er bifil.
Så dette er da min historie om første gang jeg forelsket meg i ei jente.

Denne spesifikke jenta er fantastisk på alle måter, og virkelig ei jente jeg ser på som en av mine beste venninner.
Jeg har vist hvem hun har vært siden vi var små, men vi ble ikke godt kjent før noen år tilbake.

Kvelden alt begynte var under en fest. Vi pratet og lo hele kvelden og rett før vi skulle videre ut fikk vi jo alle dårlig med tid til å fikse siste finishen, så vi spredde oss på alle rom som hadde et form for speil..
Jeg og hmmm, vi kaller henne Stine havnet da på samme rom.
Vi fortsatte å skravle men plutselig uten noe forvarsel begynte vi å kysse.

Det var helt merkelig, alt var så naturlig. Vi viste jo begge om legningene til hveradre så dette utløste det kanksje litt..
Vi måtte desverre stoppe siden vi skulle videre med resten til neste fest. Når vi kom frem hit havnet selvfølgelig vi to opp alene i heisen. Jeg har egentlig heisskrekk men denne gangen var det en tur som gikk til feil etager veldig ofte.
Den følelsen jeg satt igjen med denne kvelden var helt fantastisk. Hun var så utrolig nydelig. Resten av kvelden satt vi med et smil begge to.

Opplevelsen vi delte sammen bringte oss nærmere som venninner, men siden hun hadde kjæreste lot vi det aldri gå lenger.
Følelsene vi hadde or hverandre var sterkere, men vennskapet vi har bygd opp betyr så mye mer.
Jeg vil aldri glemme den kvelden, og vil alltid se på henne som spesiell, men spesiel som ei venninne som virkelig er der i tykt og tynt..

Så da var dette en ny ting jeg valgte å dele med dere..
Å med tanke på at jeg ofte ender innlegg med spørsmål er det ikke unntak her..

Hva tenker dere når dere leser et sånt innlegg?

Har du noen gang tenkt tanken selv med ei venninne el kamerat?

Hva Trur dere er gunnen til at dette aksepteres mere blandt jenter enn gutter?

Mener dere at det er normalt?

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: PrASanGaM på Flickr.com

I det siste har det vært mye laging av mat. Mat vi ikke har lagd før, og mye vi heller aldri har smakt.. Vi har bland annet testet ut “Middag til hele familien for under 100 lappen” som Rema 1000 nå reklamerer for.. Dette kan du da lese om HER..

Men uansett.. Poenget med dette er at faktisk så har alt vi har laget sammen vært overraskende godt.. Å ja jeg sier overraskende.. Opp igjennom årene jeg har bodd alene har jeg laget utrolig mye rart. Om det har vrt etter oppskrifter jeg har funnet eller fått eller om det har vært en sånn “rydde i skuffer og kjøleskap” middag så har jeg opptil flere ganger laget middag for så å kaste den pga den forferdelige smaken. Må jo få tilsi at det har blitt mye godt også da.. Men det meg å min kjære har prøvd oss ut på har alltid gitt et positivt resultat. Selvfølgelig har vi funnet ut at man kunne gjort litt anderledes neste gang, eller brukt andre ingredienser, men alt har vært etende, og forholdsvis godt. Og de siste middagene har vært NYDELIGE..

I tv serier som foreksempel Alle elsker Raymond hører man ofte moren der si at mat må lages med kjærlighet, det samme gjelder visse matprogram.. Så det jeg da tenker over denne kvelden er..

Er virkelig kjærlighet en viktig ingrediens?

Blir maten bedre om du lager den til en som betyr noe for deg, eller sammen med den du elsker?

Jeg må nok ærlig innrømme at jeg begynner å lure på om dette er tilfelle etter alle de opplevelsene jeg har hatt med mat og han.. Jeg har alltid elsket å lage mat, prøve ut nye ting og tanker, og bruker mye krydder og urer for å prøve å gjøre det bedre og mere spesielt. Men kanskje ikke  krydderet og urtene er konklusjonen til en fantastisk rett. Kanskje opplevelsene og kjærligheten ved å lage maten er den viktigste ingrediensen av alle..

Hva trur dere?

Noen gang tenkt over det?

Til slutt tenkte jeg at jeg skulle informere litt om morgendagens innlegg. Jeg kommer til å kjøre min første konkuranse på denne bloggen og håper på å kåre en verdig vinner, så kom igjen å bli med å konkurer i morgen og de neste dagene:) Gleder meg til å se resultatet..

Håper dere alle har en fantastisk helg..

Følg min blogg med bloglovin

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Lånt av Wolfs at Flickr.com

Når man er singel er sex ofte sett på som en lek.
En tilfredstillelse av personlig behov.
Det trenger da ikke bety så mye, og hvis man klarer kan det være en følelsesløs nytelse.

I et forhold er det anderledes.

Da er det en lidenskap man skal dele sammen, man tilfredstiller hverandres behov, drømmer, fantasier og tanker. Man tar sex opp til et helt annet plan. Et plan med mye følelser.
Dette er følelser som desverre fort kan såres. Under sex eller ved de første kjærtegna som kyss, berøring og smil kan det oppstå vonde følelser ved en “feil” kommentar eller reksjon fra partneren din.

Ord og kroppspråk kan ødelegge den gnisten man føler inni seg under en sånn handling.
Ved en sånn ødeleggelse kan det fort bygge seg opp et sinne. Et sinne i et forsvar på og ikke vise den skuffelsen og sårbarheten man da føler for partnere.
For det er akkuratt det man er i denne situasjonen.
Sårbar.

Man viser seg og åpner seg fullstendig for partneren, både psykisk og fysisk.
En åpenhet som fort kan lukkes.
Når den lukkes er det vanskelig å late som at alt er greit og at man er fornøyd med den man er der og da. Selvtilitten kan minskes og brukes negativt mot deg.
Man kan av en liten kommentar endre hele synet på seg selv og da i en naken og åpen tilstand kan dette blit tøft å takle.

Ofte innenfor One night stands eller friends with benefits vil ikke disse dørene til følelsene dine være åpne og kroppen fokuserer kun på den fysiske nytelsen og oppnåelsen av klimaks. Når man da er ferdig og har fått det man var ute etter er tilfredstillensen der og behovet borte, men i et forholdt tar ikke dette slutt..
Nytelsen er da et felles bånd som fortsatt ikke er røket etter klimaks. Smilene og følelsene er fortsatt.

Følelsen av båndet er forsterket.
Følelsen av betydningen av kjæresten.
Følelsen av hvor spesielt det er det dere har sammen.
Følelsen av lidenskap.

En lidenskap som desverre fort kan ende sårt.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: Sebastiano Pitruzzello

Faller hver enkel for en type mennesker?

Dette er spørsmål jeg vet mange har tenkt på. Spørsmål som lever med oss i hverdagen uten av vi bestandig bemerker det. Fristelsene for en person vil oppstå til enhver tid og situsjonen eller stedet har skjeldent noe å si. Men er det virkelig kunn en type menneske man tiltrekkes av?
Vi går igjennom store deler av livet i søken etter Mr/s Right. Man er kanksje heldig å finner den man er ment  å være sammen med, men uansett  vil ofte underbevistheten din fortsatt leve i en frykt.
Frykt for at det plutselig tar slutt.
Frykt for at personen viser seg å være en drøm,
Frykt for at du blir såret, eller selv sårer.

Alt dette er en del av kjærligheten vi lever for. Vi blir kjent med både fantastiske personer, og noen man skulle ønske man aldri hadde møtt. Vi havner i situasjoner, opplevelser og utfordringer med disse menneskene på godt og vondt.

Men er det likheter mellom hver og en av dem?

Dette er oppservasjoner man lagrer seg gjennom hver dag, uke, måned og år man lever, men ofte viser svarene seg skjeldent. Kanskje man selv ikke vet om denne spesielle tiltrekkelsen av en type menneske vil oppheve eller ikke. Kanskje det er visse likheter man aldri klarer å se.

Jeg er selv i et forhold nå jeg ikke føler jeg kan sammenligne med noe annet. Jeg føler at mannen jeg vil dele livet med ikke har noe relasjon med noen annen person jeg har møtt. Om likhetene er der eller ikke, om personen man ender opp med har visse deler av andre er mulig. Men kanskje den personen tilslutt viser seg å være svaret. At andre som tidligere har vært innvolvert kunn har vært deler av et puslespill.

Et puslespill hvor personen man tilslutt ender opp med viser seg å ha den siste biten.
Den siste biten som gir heleheten av svarene man har søkt.

Hva trur du?
Hva er din type?

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Hei igjen:)

Her har det nå vært stille i noen dager. Rett å slett hatt en skikkelig avslappende helg uten mye nett:)

Min kjære sønn reiste på fredagen, så har nå barnefri en stund, og dette må jo nytes.. I tilegg har jeg hatt kjærestefri denne helgen også.. Kanskje mange som synes jeg er rar som sier dette, men å ha en helg fra hverandre i ny å ne er fantastisk.. Jeg utrolig glad i kjæresten min, men når han er borte får jeg tid til å savne han, virkelig kjenne hvor glad vi er i hverandre. Noe som da ofte ises godt når han kommer hjem igjen;)

Han er også litt sånn, så ofte etter et pr dager fra hverandre får jeg de herligste meldingene ever poppende inn på tlf. Det er så utrolig herlig.. Man føler seg virkelig spesiell da.. Bare hør på denne..

“Du vennen er en jente fra en hylle for seg selv, ingen over og ingen ved siden av. Det finnes bare en av deg, og jeg priser meg lykkelig for at jeg er den som er så heldig å få kalle deg kjæresten min. Jeg elsker deg så utrolig mye Adriane. Fra den dagen du kom inn i livet mitt, det lille den første dagen jeg så deg med guttungen forstod jeg at den jenta er spesiell og verdt å ta vare på. Du er unik vennen.”

Guuuuuud jeg smeltet av denne mld, det er sånne stunder man virkelig skjønner hvor mye man betyr for noen, og hvor mye de betyr for deg.. Det er så herlig:)

Ble litt klissete innlegg dette.. men men, må til det også. Hmmm, jeg har tenkt litt ang bloggen min. Jeg elsker å blogge, og jeg elsker virkelig å se så mange som detter pris på innleggene mine. Men noen ganger får jeg veldig skrivesperre, så jeg trenger da noen tips til emner som er intressangt å lese om. Noen som har forslag til meg her? I tilegg lurer jeg litt på hva dere egentlig er ute etter å lese om i en blogg? Er det sånne type innlegg som jeg har hatt hittil, eller er det spesiikke andre ting dere kune tenke dere å se at hadde dukket opp her..?

Å btw, kikket ijgennom noen av mine gamle saker her i går å fant en bok hvor jeg hadde skrevet en del i, kalte det dikt den gang, men kanksje ikke bare det den inneholder. Dette er “dikt” jeg skrev som 13,14 & 15 åring, om livet mitt og hvordan hendelser ga innflytelse på meg. Har vurdert om dette er noe jeg kanksje skulle lagt ut noen av i ny å ne?? Hva trur dere..

Uansett, håper alle har hatt en fantastisk helg, og sammtidig har en herlig uke å se frem til:)

Noe spennende som kanskje har skjedd?

I tilegg vil jeg bare få sagt at jeg synes det er utrolig kos å se at så mange har lagt meg til på bloglovin, betyr mye:) Så de som ikke har gjort det, men liker bloggen, så legg meg gjerne til. Å husk å si i fra hvis dere vil at jeg legge til dere:)

Denne gangen vil innlegge mitt bestå av tanker jeg vet mange av oss har tenkt.. Grunnen til at jeg bringer opp dette er etter forespørsel av noen venninner som hadde hatt denne diskusjoen en kveld..  De ville se om svarene kunne gis av bloggere, etter som vi er en gruppe tenkende, lesende og intresserte unge mennesker:)

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Bildet er lånt fra flickr.com

Så da begyner vi med denne dagens teama.

Hvorfor er mange av oss aldri helt fornøyde..?

Dere tenker kanskje nå, hva mener hun med dette? Vi er da som oftes fornøyde, er vi ikke?

Jo vi er ofte fornøyde, kanksje med klesvalget den dagen, jobben, studiene, den herlige middagen, en fantastisk film, eller noe vi endelig har spart oss opp til å kunne oppnå..  Her er det snakk om kjærligheten.. Vi møter en fyr/ eller en dame, H*n er perfekt, nydelig, snill, omtenksom, ja you name it. Man velger å utvikle denne romanse til et forhold.. Men av en eller annen grunn hender det at uansett hvor fantastisk man føler at denne personen er, skjer det for noen at de tenker på en annen. Da ofte en tidligere flamme. Om det er en man har delt en fortid med, et langvarig forhold, en flørt eller rett å slett bare et godt vennskap. Hva kommer dette av? Føler man at det er noe som mangler?

Jeg er nå selv i et forhold, og har det mere fantastisk nå enn jeg noen gang kunne drømme om, så nå kunne disse tankene aldri vært i mitt sinn, min fremtid er med han, ingen andre, men fordet om jeg føler det sånn nå, har jeg med tidligere forold hatt det anderledes. Jeg husker når jeg selv tenkte  denne tanken. Ofte da i forholdet etter mitt første ordentlige brudd. Han var en kjempe fyr, ingen ting negativt å si på han, men fordet klarte jeg aldri å glemme tanken om “hva hvis”. Jeg hadde i tillegg ofte fantasier om hvordan det ville være å leve med en annen mann når jeg var i mitt forje forhold. Dette var jo et forhold hvor jeg ikke hadde det bra, så muligens det er mere forstålig. Men når man da føler at man har funnet Mr/Ms right, man lever sammen som en, lar 2 bli til 3, bærer ringen på fingeren som et tegn på evig lykke. Så kommer den ene inn, den tidligere flammen, tidligere interessen inn døra, og man ender opp med å føle en slags lykke, en lykke man helst ikke burde føle for denne personen på dette stadiet. Man begynner å drømme, fantasere om hvordan ting kunne vært.. Man prøver å glemme denne tanken og følelsen, men det er vanskelig. Man prater om det med nærme venner å får en forståelse av de, men svarene på hvorfor mangler fortsatt..

Så da til dere.

Hva kommer dette av?

Hvorfor klarer man ikke få tilfredstillelse?

Er det noen der ute som kan relatere til dette..?

Uansett vil tankene og meningene dere komme med, kanksje hjelpe en annen som kanskje sitter i akkuratt denne situasjonen, følelsesmessig forvirret og tankefull.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Heisann..

Har akkuratt krabbet tilbake i sofaen etter å ha vært inne til min kjære for å kysse han godnatt. Vi ble da sittende å prate litt om sex. Ettersom jeg har mye store smerter fortiden er det lite jeg klarer og da desverre heller ikke dette.. Og tru meg, dette er veldig frusterende:).  Vi hadde bare en vanlig samtale som mange par har, men det fikk meg til å tenke litt. Tenke litt mere over det med Sex i et forhold..

Jeg er må begynne med å si at jeg absolutt ikke er ei av de jentene som påstår at sex ikke er så viktig i et forhold, at det er noe som burde prioriters sist,.. Nei nei, sex er veldig viktig i et forhold, man må kunne ha god og herlig sex, man trenger virkelig denne kontakten mellom hverandre. Den intimiteten som er så fantastisk kan fort gjøre andre problemer uviktige..

Jeg kan ærlig si at han er virkelig den personen jeg har hatt best sex med, både før vi valgte å gå inn i dette foholdet og etter. Han vet hva jeg liker, han tester ut ting å faktisk ser etter reaksjonene mine, og vi er veldig ærlige om hva vi liker og absolutt ikke liker.. Han Gir meg en følelse som er ubeskrivelig, om det så er en kjapp en før vi skal et sted eller om det er en romantisk etterlengtet opplevelse, også kaldt å elske. Han får meg til å føle meg vel, får opp selvtilitten min, og gjør så jeg føler meg vakker. Uansett..

Men hvor viktig er egentlig sex?

Si hvis man treffer en fyr, han er helt perfekt på alle måter for deg, man trives sammen og man har det virkelig bra, men sexen er forferdelig. Man oppnår aldri orgasme, føler at alt blir feil, føler at man ikke blir hørt, og rett å slett har en dårlig opplevelse hver gang.. Kan man da virkelig holde på dette forholdet? Kan Man virkelig håpe at det vil bedre seg med årene? Jeg trur kanskje det kan bli et større problem innenfor resten av prøvelsene man kommer utfor. At dette vil kunne gi en annspenning som man kanskje ikke relaterer til sexen der og da, men som virkelig påvirker forholdet negativt.

Hva trur dere?

I tilegg er jeg en person som elsker å prøve ut alt mulig. Alt man kan gjøre sammen, el på hverandre. Om det er stillinger, leketøy, de forbudte steder, eller om det er å krydre med å gjøre det et offentlig sted.. Heldig vis for meg er kjæresten min på samme måte, og vi prøver alt vi kan for å tilfredtille alle hverandres fantasier.. Jeg trur også dette kan være en viktig del. Jeg mener ikke at sexlivet behøver å være kjedelig om man ikke prøver ut nye ting, men jeg trur at det kan være noe som gjør at man bringes nærmere hverandre. For å ha god sex er det mange ting som spiller inn. For meg så må det være tillit, følesesmessig tilstedeværelse, ærlighet, gi&ta, og absolutt komunikasjon.. Noe jeg har glemt?

Så sluttresultatet av dette inlegget blir med spørsmål til dere.

Hva mener dere er viktig ang sex?

Synes dere sex faktisk er så viktig i et forhold?

Hva må til for å ha god sex?

Og sist men ikke minst..

Noen som har tips til stillinger, leker eller opplevelser dere anbefaler andre å teste ut?

Im open for everything:)