Når løpet på pistolen er rettet mot deg…..

Hei alle sammen. Da kommer jeg ut med et nytt inlegg. En stund sides sist, men har rett å slett vært for mye som har opptatt meg her hjemme.. Dette forteller jeg alt om ved et senere innlegg.. Men har savnet dere utrolig mye, så derfor tenkte jeg at jeg nå skulle begynne med å poste et nytt innlegg om fortiden min.. Så håper jeg dere alle har hatt det fantastisk den tiden jeg har vært fraværende..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto.esc.ape.’s photostream

Denne betroelsen har hendelse i vår kjære by Oslo. Jeg var 15 år, rebelsk og var samme med en kamerat som var som en bror for meg på denne tiden. Vi kaller han Kevin. Men, og ja det er et men. Min kjære ”bror” tilhørte et miljø som absolutt ikke passet for ei jente på 15. Det bestod for det meste av kriminalitet og dop men med mennesker som bestandig stilte opp.

Jeg hadde det veldig tøft denne perioden og valgte da og ta turen til han for å komme litt på andre tanker, og med han følte jeg meg bestandig trygg.

Utover ettermiddagen ringte tlf hans og vi fikk beskjed om at noen torpedoer var ute etter en kompis av oss. Han var beskyldt for å kun lever tilbake halvparten av pengene for ”byttet” han hadde dealet for dem. Vi viste at dette ikke var tilfelle så den rolige kvelden tok fort vending. Turen gikk inn til byen på let etter disse menneskene.

Etter mye styr, leting og telefoner fikk vi tilslutt tak i kameraten vår, og fikk bekreftelse av at dette aldri hadde skjedd og navnet på den som stod bak dette ryktet. Nå viste vi i det minste at han var trygg for nå.

Etter noen timer hadde vi ordnet et møte med et pr av de som var ute etter han. Vi møttes selvfølgelig litt unna alle andre ettersom stemninga ikke var av den hyggelige sorten. Kevin kjente godt til han ene så han startet med en gang opp diskusjonen. Ting utviklet seg til krangel, og tøff som jeg var i trynet på denne tiden kom jeg med en kommentar jeg aldri skulle sagt. Før jeg viste ordet av det så jeg rett in i løpet på en pistol.

Alle ble stille.

Etter en stund spurte han hva jeg tenkte, og det eneste som kom ut av munnen min var ”Snart er alt endelig over.” Han holdt meg i sikte en liten stund til før han senket den forsiktig ned.

Jeg var ganske stille og rolig resten av denne diskusjonen og i bile hjem. Det hjalp ikke akkurat at han var en av de som ble med tilbake.

Senere på kvelden kom han ut til meg mens jeg satt og tok meg en røyk. Han beklaget seg for det som skjedde og spurte hvordan det gikk med meg. Jeg kikket så vidt bort på han før jeg snudde blikket videre ut i lufte. Han fortalte videre at jeg skremte han med det jeg sa, det var det siste han forventet til svar og at øynene mine hadde vært helt følelsesløse.

Når vi fant ut at det var på tide med litt søvn kom alt. Jeg knakk fullstendig sammen. Tårene rant og kroppen skalv i lang tid før jeg tilslutt sovnet.

Følelsene, tankene og ordene fra denne opplevelsen er noe som aldri vil bli glemt.

.

Husk å legg meg gjerne igjen på bloglovin, å si i fra sånn at jeg får flere spennende bloggere å følge:)