Jeg ble nr 17…..
Hei alle sammen:)
Fikk en fantastisk overraskelse da jeg tittet innom en av mine favorittbloggere i dag altså Frk Speilvendt. Der stod navnet mitt, med stor skrift uder hennes dagelige kalender.. Jeg var den som var på nr 17.. Guuud jeg ble så glad. Er det noe som fikk meg i julestemning er det akkuratt dette synet..
Her er min kalender gave fra henne..
Er det ikke nydelig. Å kun til meg.. hehe.. I feel spesial:)
For se grunnen til akkuratt dette bildet og resten av kalenderen hennes gå inn her eller bare trykk HER…
Måtte bare dele dette med dere.. Håper dere alle har en fantastisk siste advent helg, så skal jegprøve å få postet et innlegg i morgen også:)
Doggy Style…..
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Foto: B Rosen’s
Jada dere leste riktig.. Doggystyle er emnet som kommer opp i blekk på denne bloggen i dag.. Og når jeg sier doggystyle mener jeg den virkelige, den herlige, spennende, noen ganger vonde men fortsatt en opplevelse alle burde prøve..
Anal sex….
Anal sex er noe som ofte er litt tabubelagt.. Hva dette kommer av er jeg egentlig litt usikker på. Er det fordi man da faktisk har sex på en helt utradisjonell måte? Fordi den plassen på kroppen kun består av enveiskjøring? Eller er det fordi det alltid har blitt sett på som en synd, en måte som ikke eksisterer. Og at man da kanskje skjemmes over å har eksperimentert med denne lysten. Vel nå skal jeg bryte litt på denne skammen og fortelle om min opplevelse både på godt og vondt med dette spesifikke emne.
Første gang jeg valgte og ta denne avgjørelsen med å prøve ut dette var det faktisk en forferdelig opplevelse.. Jeg hadde mye smerter (husk det er ikke såå god plass der) og en fyr som absolutt ikke tok det med ro. Han ga faen i hva jeg følte og mente og gjorde det kun for sin egen interesse og tilfredsstillelse. Han ba meg slutte og klage og gjorde akkurat som han selv ville til jeg fikk han av meg. Jeg sa til meg selv at nå hadde jeg prøvd det, likte det ikke og skulle ikke falle i den fella igjen.
Dette gjorde jeg heller ikke, på en stund. Før jeg traff min kjære.. Vi hadde lenge et vennskap med fordeler, og etter dette hadde pågått en stund spurte han om det var noe jeg kunne tenke meg å prøve. Jeg fortalte om opplevelsen min og han forstod meg og maste ikke noe mer om det. En stund etter dette tok jeg valget med å la det få en sjanse til og er det noe jeg ikke angrer på er det det. Han lyste opp når jeg sa at jeg ville og vi tok det veldig rolig. Jeg la meg ned på magen og han lå oppå meg. Han var gjennom hele opplevelsen så fantastisk. Han pratet med meg hele tiden, tok mange pauser, og kjælte med meg hele tiden. Hele opplevelsen var så fantastisk.. Måten han fikk meg til å føle meg på tilfredstilte meg mer enn jeg noen gang kunne drømt om. Smerten ar der fortsatt etter som det skal mye trening til uten men settingen og stemningen som var mellom oss, den hengivelsen og omsorgen han viste gikk over alt man kan kalle smerte..
Nå jeg tenker tilbake på denne opplevelsen, samt alle andre opplevelser og morsomheter vi har delt på denne måten får det meg til å tenke. Hvorfor skal dette være ”forbudt” å fortelle? Hva er det som gjør at vi ikke klarer å la oss selv vokse nok til å kunne legge denne skammen bak oss og heller vise hvor mye man kan oppleve uten? Vi hadde alle trengt å kunne åpne oss, åpne oss for nye og utfordrende ting og opplevelser som kan hjelpe oss meg å krydre hverdagen, men vil dette noen gang skje? Hva vi gjør privat eller hvordan vi føler innen for anal sex eller sex generelt gjenspeiler jo ikke hvem vi er som person. Kanskje det er tilfellet. Er vi redde for at handlingene vi gjør vil gjenspeile oss? Vil vi noen gang klare å begrave skammen og kun la oss omfavne i våre lyster?…..
Når løpet på pistolen er rettet mot deg…..
Hei alle sammen. Da kommer jeg ut med et nytt inlegg. En stund sides sist, men har rett å slett vært for mye som har opptatt meg her hjemme.. Dette forteller jeg alt om ved et senere innlegg.. Men har savnet dere utrolig mye, så derfor tenkte jeg at jeg nå skulle begynne med å poste et nytt innlegg om fortiden min.. Så håper jeg dere alle har hatt det fantastisk den tiden jeg har vært fraværende..
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Denne betroelsen har hendelse i vår kjære by Oslo. Jeg var 15 år, rebelsk og var samme med en kamerat som var som en bror for meg på denne tiden. Vi kaller han Kevin. Men, og ja det er et men. Min kjære ”bror” tilhørte et miljø som absolutt ikke passet for ei jente på 15. Det bestod for det meste av kriminalitet og dop men med mennesker som bestandig stilte opp.
Jeg hadde det veldig tøft denne perioden og valgte da og ta turen til han for å komme litt på andre tanker, og med han følte jeg meg bestandig trygg.
Utover ettermiddagen ringte tlf hans og vi fikk beskjed om at noen torpedoer var ute etter en kompis av oss. Han var beskyldt for å kun lever tilbake halvparten av pengene for ”byttet” han hadde dealet for dem. Vi viste at dette ikke var tilfelle så den rolige kvelden tok fort vending. Turen gikk inn til byen på let etter disse menneskene.
Etter mye styr, leting og telefoner fikk vi tilslutt tak i kameraten vår, og fikk bekreftelse av at dette aldri hadde skjedd og navnet på den som stod bak dette ryktet. Nå viste vi i det minste at han var trygg for nå.
Etter noen timer hadde vi ordnet et møte med et pr av de som var ute etter han. Vi møttes selvfølgelig litt unna alle andre ettersom stemninga ikke var av den hyggelige sorten. Kevin kjente godt til han ene så han startet med en gang opp diskusjonen. Ting utviklet seg til krangel, og tøff som jeg var i trynet på denne tiden kom jeg med en kommentar jeg aldri skulle sagt. Før jeg viste ordet av det så jeg rett in i løpet på en pistol.
Alle ble stille.
Etter en stund spurte han hva jeg tenkte, og det eneste som kom ut av munnen min var ”Snart er alt endelig over.” Han holdt meg i sikte en liten stund til før han senket den forsiktig ned.
Jeg var ganske stille og rolig resten av denne diskusjonen og i bile hjem. Det hjalp ikke akkurat at han var en av de som ble med tilbake.
Senere på kvelden kom han ut til meg mens jeg satt og tok meg en røyk. Han beklaget seg for det som skjedde og spurte hvordan det gikk med meg. Jeg kikket så vidt bort på han før jeg snudde blikket videre ut i lufte. Han fortalte videre at jeg skremte han med det jeg sa, det var det siste han forventet til svar og at øynene mine hadde vært helt følelsesløse.
Når vi fant ut at det var på tide med litt søvn kom alt. Jeg knakk fullstendig sammen. Tårene rant og kroppen skalv i lang tid før jeg tilslutt sovnet.
Følelsene, tankene og ordene fra denne opplevelsen er noe som aldri vil bli glemt.
.
Husk å legg meg gjerne igjen på bloglovin, å si i fra sånn at jeg får flere spennende bloggere å følge:)
xxx
