Hvordan ta valget?
14:49 7 November, 2009
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Opp å igjennom livet frem til man kommer ut i den store verden på egenhånd har man ofte foreldrene sine å støtte seg til, å selvfølgelig resten av livet, men når man når de berømte tenårene å ungdomstiden, holder man det meste borte fra mammas ”gode råd”.
Spesielt når det kommet til kjærlighets livet.. Man vil prøve å være voksen, å i tankene til en ungdom er man ikke voksen hvor man skal springe hjem til mamma for å få råd å veileding.. Man skal klare alt selv, å kun dele det intime med venninner..
Etter hvert kommer man i den alderen at man skjønner at det å kunne gå til en mor for hjelp ikke lengre er et tegn på svakhet.. det er derimot det motsatte.. En mor vil alltid være der for deg, å hjelpe deg å ta dine egne valg, men prøve å vise deg veien til det ”riktige”.
Jeg er nå 21, ikke veldig gammelt, men har klart meg på egenhånd siden jeg var 16 å flyttet ut fra det varme trygge rede ut i den skumle store verden vår.. Å jeg må ærlig si at Mamma.. Hun er fantastisk.. vet ikke hvor jeg hadde vært uten henne.. Jeg ringer henne uansett hvis jeg trenger råd.. Dette også innenfor kjærligheten..
Ja det store spm.. Hvordan vet du at det er kjærlighet?
Det er ikke så lenge siden jeg spurte mamma om dette, el noe i likheten hvertfall. Jeg spurte henne om råd innenfor hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle gå frem å hva hun trudde ville være den beste veien for meg.. Hun ga meg aldri noen direkte klare svar, men hun fikk frem at jeg måtte gjøre det kroppen min sa, det den fortalt meg.. Men at hode mitt måtte følge med sånn at jeg ikke ble såret. Lurt el skuffet.. Men at jeg samtidig måtte forstå at for å overleve i en nyforelskelse periode må jeg ta sjansen. Ta sjansen på å bli såret og skuffet.
Men da er det oxo et spm her. Hvor ofte vil kroppen tåle dette, hvor lenge skal man kjempe før man gir seg..
Følelser er noe man ikke kan ha den fulle kontroll over, kun lure deg selv til å tru det..
Så igjen. Hva gjør man etter en sånn hendelse.. Tar man sjansen igjen? Tar sjansen til å kunne oppleve det fantastiske,?
Det er jo noe som sier: Det er bedre å angre på noe man har gjort en å angre på noe man ikke har gjort..
Dere vet jo hva valget mitt endte med, og jeg trudde aldri det ville ende så fantastisk. Men jeg var redd, utrolig redd.. Valget var vanskelig, men et valg jeg aldri ville gjort om….
Jeg tror også at jeg har funnet min mann i mitt...
Aune er en god mann 
I opine that to receive the home loans from banks you should present a firm motivation. Nevertheless, once I’ve received a collateral loan, because I wanted to buy a building.
Du verden; her var det mange skrivefeil.
nå må du blogge igjen snart, jeg savner deg
SV; Jeg er veldig fornøyd med den mascaraen!
Men den ga ikke såå mye volum som jeg hadde håpet på da.. Men jeg er fornøyd liksom 
En mamma å snakke med er veldig godt å ha!
Jeg leste en gang “Du må aldri angre på noe som en gang gjorde deg lykkelig” Jeg vet at det ikke er det samme som “Det er bedre å angre på noe man har gjort en å angre på noe man ikke har gjort” men jeg synes at det som du en gang ble lykkelig av (Selv om du endte opp såret) har allikevel skjedd for en grunn, og kanskje vært lærerikt og man har fått mer erfaring?
Jeg var gjennom et forferdelig år i 2008 med gutter og venner som virkelig sviktet meg på alle slags mulige måter.. Så i begynnelsen av 2009 møtte jeg en gutt, som ikke var helt sånn som de andre jeg hadde vært borti før. Han viste tydelig interesse og jeg var egentlig veldig interessert selv, men turde liksom ikke å ta sjansen etter alle som hadde såret meg og sånn. Men så tok jeg sjansen til slutt og nå vi er fortsatt sammen og har vært det i snart et år nå! Jeg våkner opp med et smil om munnen hver dag og er bare sykt lykkelig med han! Kanskje det var en grunn til at jeg måtte gå gjennom det året før? For å forstå hvor godt det er å bli elsket av noen, og skjønne hvor bra jeg har det nå?
Så jeg tror at man virkelig burde prøve igjen, ta sjansen og ikke angre på noe av det man har gjort før selv om det ikke endte slik man kanskje håpet det ville. eller hva? 
utrolig fin blogg du har, det må jeg bare si!
jeg har valgt å følge deg på bloglovin og gleder meg til å lese mer! Kanskje du har lyst å følge meg og? (:
man må aldri gi seg å kjempe! fight for love, opplev og ta sjangser, det er bedre enn å la dem gå og alltid lure på what if… veldig fint innlegg Adriane
Bra tema. Det er ikke så lett å tro på kjærligheten alltid, men noen ganger så må man bare hoppe i det. Det er bedre å satse og prøve, og faktisk lykkes, enn å aldri tørre å prøve… Da kan man gå glipp av mye.
Svar: Tusen takk for den fine kommentaren! Det varmer sååå masse : )
Man må nok tenke seg godt om, gjerne ta råd fra alle, men i bunn og grunn tror jeg på at det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har har gjort. En erfaring rikere, og enda mer utrustet til å gi din datter eller sønn råd den dagen det er behov for det ; )
SV: Jeg hater jo iphone så dette er nok mer tingen for meg, hehehehe.
men tviler på at jeg har råd til dette nå desverre. ARGH!
Jeg har det bare bra, litt mye skolearbeid, men det ordner seg vel. Hva med deg søta?
ååh, juntafil + p3 = elsk
)
Virkelig sant at det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort!
Det må du absolutt, favorittserien min, den er så bra
Fikk faktisk ikke sett filmen ikveld allikevel, så kanskje den blir med i mine helgeplaner også
Du har så rett, jeg har og gjort mange valg oppigjennom årene.
Noen har vært veldig riktig, noen har vært veldig feil.
Men jeg angrer ikke på valgene, fordi det er nettopp derfor jeg er den jeg er idag.
Selv om ikke alle avgjørelser har worked for me, så er det like fullt opplevelser jeg ikke vil være foruten.
og selv om jeg er 23 så rådfører jeg meg fortsatt med foreldrene mine før store livsendrende avgjørelser, det er ingen som kjenner deg bedre enn dine egne foreldre, hehe..
Det gleder meg å lese hvor godt de siste valgene dine har gjort livet ditt, med tanke på alt det vonde du har fortalt oss om livet ditt så er det godt å vite at du har opplevd vakre ting også:)
Jeg er vel midt i tenåra, og sant som du sier, jeg har det ikke for vane å løpe til mamma så snart jeg trenger råd!
Jeg tror man velger å fortsette fordi følelsen av glede er større enn følelsen av sorg. Den klassiske good vs. bad. Vi vet jo hvem som vinner der, jo det er de gode