Do Friends Forever exist??
22:58 26 November, 2009
I forgje innlegg om Sorg tok jeg opp et pr setninger ang hvorvidt venner var en “støtte pærle” i livet hvor man kunne henvende seg til å tøffe perioder.. Her fikk jeg mye tilbakemeldinger på akkurat det på et pr mailer. Så vil derfor gjerne ta opp emnet Vennskap..
Okey..
Da var vi kommet til vennskap.. Det finnes mange grader innenfor venner å hvilken kategori man kan sette vennskapet innenfor.. Venner er noe man blir velsignet med mange ganger i løpet av livet.. De dukker opp innen for skole, jobb, byturer, fester, tilfeldigheter, via andre venner etc.. Å man kan fort være heldig å være ”omringet” av mange herlige personer.. Men samtidig er det som regel kun en håndfull av disse vennskapene som vil vare, og som virkelig er ekte..
I den tidlige fasen av livet vårt, treffer vi ofte de menneskene som vil være en del av livene våre lenge.. De man begynner i barnehage med, går videre på barneskolen, igjennom ungdomsskolen å noen videre på videregående.. Er ofte da det dannes en gjeng som holder sammen i tykt å tynt.. Prater om alt, deler gleder, sorg, fortvilelse, alle forelskelsene man går igjennom Ja så å si alt.. Disse båndene virker som vil vare evig.. Og mange gjør oxo det.. Men så kan det hende at man kommer opp i situasjonen hvor en el flere i gjengen vil videre på skole for å fullføre sin utdannelse, dette kan da fort bety å flytte vekk.. Samtalene kan da ofte bli vanskelig å bevare pga avstand å nye bekjentskaper. Å kan ofte virke som om det kun er ene parten som holder kontakten.. Kan man da si at dette er ekte venner? De hvor kontakten kun skal holdes fra den ene siden?
Samtidig i di siste årene av skolen, når man lever som ungdom begynner man å gå ut, å man møte mennesker på fester.. Å som alle vet, på fylla prater man om alt.. Ofte da noe av det mest personlige man kan prate om med personer man ikke kjenner, men som i mange tilfeller kan gi en ekstrem støtte ved å lytte å komme med råd.. Disse personene møter man da ofte på fester, men ikke mye i det ”vanlige liv” kan disse klassifiseres som ekte venner? De stiller jo opp å lytter..
Når man skaffer seg jobb, er det ofte mennesker man kan relatere til, dette oxo utenfor jobb.. Man kan føle man kan prate om det meste, men samtidig er det ofte visse ting man ikke kan dele.. Man trives sosialmessig og jobbmessig med disse personene.. Men siden man da kanskje ikke kan dele alt, kan man da sette de opp som ekte venner?
Jeg personlig kan si jeg har mange venner.. Mange som er der for meg, støtter meg å som jeg virkelig trives å være rundt.. Mange av dem kan jeg dele store deler av livet mitt med, noen alt og med noen deles inget.. Men jeg vet enda ikke om alle de vennskapene vil holde..
Så hva mener dere..
Hva er en ekte venn? Hvordan kan man vite at en vennskap vil holde?
Hvordan vet du at personen du setter som en utrolig god venn faktisk vil være der når man trenger den?
Hva er et virkelig vennskap?
.
Btw: Følg meg gjerne med bloglovin, men gi meg beskjed så jeg kan sjekke ut din, Trenger også nye å følge:)
xxx
Hei!
Du, hvordan er det med deg å kjærligheten nå fortia? har tenkt masse på deg etter det innlegge du hadde om at det ikke akkurat var topp. hadde vi kunna fått en update om du og kjæresten (?) har det bedre sammen?
Tenker på deg!
Sv: Jeg har allerede rukket å poste en hehe:)
jeg savner å bloggen ordentlig, men jeg lover det blir til jul, jeg har masse å fortelle:)
men ikke alt er helt i boks enda så noe må jeg uansett vente med hehe.
Hei!
Felles melding til alle adventsfreaks: Adventskalenderen begynner i morgen, og DU er påmeldt!
(sorry har ikke tid til å kommentere innlegget ditt akkurat nå;)
det skulle stå bo* ikke by ;b
Veldig bra skrevet
Det er ofte sånn at vennskap varer ikke livet ut, men man får nye venner hele tiden på reisen. Litt synd egentlig, men det skal mye til for å ha en venn hele livet. Da må man nesten by i en liten landsby eller noe. Hehe. Jeg følger deg allerede på bloglovin jeg 
Det med “barnehagevenner” også opp til “ungdomsskolevenner” der kjenne jeg meg jo så klart igjen!
Jeg vet en av vennene mine blir å vare leeenge, men de andre er jeg vel ikke heelt sikker på egentlig…
du kan godt følge meg på bloglovin’ vettu
(a)
Siv
xx
Det er så vanskelig å vite,
jeg tror det kommer ann på hvor villig du er til å stole på andre mennesker, slippe dem inn på deg, la dem bli en del av deg og ditt liv.
de som kan se deg i oppturer og nedturer uten å bli redd, stum eller snu seg den andre veien.
som gir tilbake i like stor grad av seg selv som du gir til de.
De menneskene som kan få deg til å le når du er trist.
som ser når du trenger at de er der, og som lar deg være der for dem.
De som det gjør vondest å bli såret av, men også utrolig deilig når man får snakket ut og ordnet opp i ting.
De er det som kan kalles ekte venner, og får man mer enn en håndfull slike er man heldig.
jeg har hatt mange ‘bestevenner’ siden barndommen, og ingen av de gode vennene fra den tiden er fortsatt i min nærmeste omgangskrets..
jeg har alltid vært en person som det er let å lede, let å kontrollere..
jeg takker lærere på barneskolen spesielt som så at jeg trengte å få litt avstand fra slike mennesker, og lærere på u.skola for at jeg ihvertfall fikk et år som var tilnærmet normalt uten å bli dolka i ryggen.
De menneskene jeg når har i livet mitt, håper jeg er slike ekte venner,
jeg håper at alt jeg gir av meg selv, alt jeg ofrer for de menneskene jeg elsker mer enn noe annet, at jeg vil få det tilbake når jeg trenger det..
fordi de er alt jeg har, og det er de som gjør at dagene går fremover..
det er så mye mer jeg skulle ha skrevet, men jeg føler at jeg allerede begynner å bli veldig personlig.
Jeg ble glad for at du skrev om dette temaet, for det er dette jeg har slete med hele livet. Å vite hvem som er mine ekte venner. Helt ærlig, så vet jeg ennå ikke. Alle mine nærmeste og beste venner har såret meg på en eller annen måte, og det er så vondt. Snart orker jeg ikke mer. Jeg har funnet ut at det nesten ikke finnes en virkelig virkelig god venn, for meg hvertfall. Jeg har alltid vært en person som gir så utrolig mye av megselv til vennene mine, jeg er der alltid for de, men får ikke det samme igjen. Jeg forstår ikke hvorfor jeg alltid blir såret. Den eneste jeg virkelig kan stole på er søsteren min. Også er det en annen venn som jeg har kjent siden barneskolen som aldri har såret meg, hun er den eneste. Så ja.. dette temaet er et veldig sårt tema.
Et virkelig vennskap er å kunne stole på hverandre og støtte hverandre. Viktig å tenke på den andre partens beste og alltid prøve å finne ut om den andre har det bra. Og det skal komme fra begge sider.
En venn er en person som støtter deg når du trenger det mest.
Det er det i mine øyne i alle fall.
Man kan aldri vite sånt bombesikkert, man må bare velge å tro det:-)