Et savn…

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: doug88888 på flickr.com

Savn er en følelse som store deler av livet mitt har bestått av.
Det å miste en som er en så stor del av deg, for så å reise vekk fra plassen som følelsen har vært størst. I et håp om å kunne rømme fra det vonde.
Oppdager man da at savnet fortsatt er der, men da delt med savnet av de man har forlatt.
Etterhvert lærer man seg å leve med savnet, det blir aldri borte men smerten av følelsen mildner..
Dette er typen savn man alltid vil leve med.

Sammtidig opplever man flere typer savn.
Det er da kanskjej et savn som er trist, men som også kan gi en god følelse.
Følelsen av savnet etter den man elsker.

Når man velger å leve sammen legger man til seg vaner.
Vaner som at han bruker hele senga og man må krype seg sammen for å få plass, eller det at man våkner hver morgen med to hender som holder hardt rundt deg,
all latteren og små diskusjonen under matlaging, og alle de herlige blikkene og smilene han viser deg.
Så fort denne personen er borte, om det er en dag, en uke eller lengre merker man virkelig hvor viktige og betydningsfulle disse vanene er.

Man får ikke sove med den store plassen i senga, man våkner ikke lengre med et smil. Maten smaker ikke det samme, og man føler en form for ensomhet
Savnet er trist, men sammtidig gir det en varm følelse.
Man føler seg levende.
Man merker og vet hva som er viktig og hva som betyr noe.
Man vet at valgene man har tatt virkelig er de riktige.

Dette er følelsen jeg bærer på nå, et savn men også et smil for hvordan livet mitt er blitt.
Lengselen etter personen som mangler.
Lengselen etter delen som gjør meg komplett.

Heldigvis vil dagen i morgen inneholde turen opp til Trondhjem hvor jeg skal tilbringe en fantastisk langhelg med den jeg elsker.
Langt fra Oslo, men med nye spennende opplevelser i vente…

Når jeg falt for ei jente..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: bored-nov`s fra Flickr.com

Ja da kom jo dette ned på blekk også.. Jenta som lever i et fantastisk forhold med en mann er bifil.
Så dette er da min historie om første gang jeg forelsket meg i ei jente.

Denne spesifikke jenta er fantastisk på alle måter, og virkelig ei jente jeg ser på som en av mine beste venninner.
Jeg har vist hvem hun har vært siden vi var små, men vi ble ikke godt kjent før noen år tilbake.

Kvelden alt begynte var under en fest. Vi pratet og lo hele kvelden og rett før vi skulle videre ut fikk vi jo alle dårlig med tid til å fikse siste finishen, så vi spredde oss på alle rom som hadde et form for speil..
Jeg og hmmm, vi kaller henne Stine havnet da på samme rom.
Vi fortsatte å skravle men plutselig uten noe forvarsel begynte vi å kysse.

Det var helt merkelig, alt var så naturlig. Vi viste jo begge om legningene til hveradre så dette utløste det kanksje litt..
Vi måtte desverre stoppe siden vi skulle videre med resten til neste fest. Når vi kom frem hit havnet selvfølgelig vi to opp alene i heisen. Jeg har egentlig heisskrekk men denne gangen var det en tur som gikk til feil etager veldig ofte.
Den følelsen jeg satt igjen med denne kvelden var helt fantastisk. Hun var så utrolig nydelig. Resten av kvelden satt vi med et smil begge to.

Opplevelsen vi delte sammen bringte oss nærmere som venninner, men siden hun hadde kjæreste lot vi det aldri gå lenger.
Følelsene vi hadde or hverandre var sterkere, men vennskapet vi har bygd opp betyr så mye mer.
Jeg vil aldri glemme den kvelden, og vil alltid se på henne som spesiell, men spesiel som ei venninne som virkelig er der i tykt og tynt..

Så da var dette en ny ting jeg valgte å dele med dere..
Å med tanke på at jeg ofte ender innlegg med spørsmål er det ikke unntak her..

Hva tenker dere når dere leser et sånt innlegg?

Har du noen gang tenkt tanken selv med ei venninne el kamerat?

Hva Trur dere er gunnen til at dette aksepteres mere blandt jenter enn gutter?

Mener dere at det er normalt?

Vinneren er kåret.

Heisann..

Ja da var kvelden kommet for å kåre en vinner.. Vil begynne med å si at jeg synes det var utrolig mange herlige bidrag.. Så dette er absolutt noe som skal gjenta seg.. Dere er rett å slett fantastiske, men kan desverre kunn kåre en til vinner. Denne vineren ble kåret ut i fra at hun rett å slett hadde det mest krative innlegget.. Hun er fantastisk og ei jente jeg faktisk har begynt å folge dagelig.. Nå skal jeg slutte å oppholde dere..

Så vinneren er…. (trommevirvel)

Ida aka IdaPida..

Så Ida da er det bare å sende meg adressen din på mail så kommer pakken om ikke så lenge vettu:)

Hvis dere er nysgjerrige på hennes bidrag kan den sees HER.. Så hva synes dere?

Gratulerer igjen..

I tilegg vil jeg si beklager for lite bidrag fra meg i det siste, men vært ekstremt mye styr med jobb og behandlinger, men skal prøve å komme sterkt tilbake med et lengre innlegg senere i kveld.. Et nytt innlegg om en opplevelse i mitt liv…

Speil speil på veggen der…..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: Natita på flickr.com

Speilbildet vårt er noe som fokuseres daglig på.
Hvordan man ser ut, hva slags klær man går i og hvilken sminke man bruker.

Samfundets fokus på utseende og “den perfekte” kroppen skaper en usikkerhet blandt mennesker.
En usikkerhet som kan gjøre synet på seg selv helt forvridd.
Denne fokusen har fått oss til å føle at det er en nødvendighet, og et mål om å oppnå “Det perfekte”.
Og fremgangsmåten til å nå dette kan være nådeløst.

Fokuset på å få den perfekte kroppen kan bli en vanskelig vei, og for hvert blikk i speilet vil veien føles lenger å skrittene tyngre.
Man slutter tilslutt å se sitt virkelige jeg. Speilbildet som ser tilbake viser det motsatte.

Når denne fasen har kommet har man havnet i en vond sirkel som blir vanskelig å bryte, så man fortsetter.
Fortsetter til man tilslutt har mistet seg selv.
Når man mister seg selv, hvem er man da?
Er det det virkelig målet?
Brukes sminken til å dekke over hvem man er i steden for hvordan man ser ut?

Hva kommer denne fokusen på perfeksjonismen av.
Hva kan man egentlig oppnå ved å fokusere på å bli perfekt i steden for å sette fokusen på hvem man egentlig er som person.
Når man mister seg selv hvem er man da. Vil da all den sminken, mote klæra, den nydelige kroppen og den flotte bilen gjenspeiles i hvem man er, hvilken personlighet man har og hva man faktisk har å tilby i den vanlig dødelige verden?

Så jeg spør..

Speil, speil på veggen der. Hvem er faktisk den varkreste i landet her….

.

.

Husk konkuransen jeg har gående.. Fortsatt sjanse til å vinne.. Vinneren kåres til søndagen så kom igjen å prøv ut:)

Innlegget finnes HER..

Konkuranse: Vinn en Goodiebag til en verdi av 600kr.

Hei alle sammen.. Da er dagen kommet for at jeg skal holde min første konkuranse på denne bloggen.. På den tiden jeg har blogget nå har jeg følt at jeg har blitt kjent med mennesker på en helt annen måte. Disse menneskene, altså dere er fantastiske og fortjener da en ekstra oppmerksomhet. Derfor vil jeg nå kunne gi en av mine lesere en spennende Goodiebag for en herlig høstkveld.

.

.

.

.

Kun for illustrasjonen sin skyld:)

Jeg må innrømme at denne premien er satt mest til jenter, men om du er en gutt som kjenner den femenine siden av deg selv eller har ei spesiel jente du kunne ønske å gi denne til er du hjertelig velkommen til å delta.. Jeg kommer ikke til å si hva selve premien består av men jeg kan si at den er til en verdi av 600 kr. I tilegg vil jeg gi dere noen hint på hva det er med å vise dere logoene hvor tingene er kjøpt.

Her er reglene:

1. Skriv et innlegg om konkuransen på bloggen din. Fortell gjerne hvorfor akkuratt du fortjener å vinne denne.

2. Link til min blogg.

3. Legg igjen kommentar i dette innlegget om du deltar i konkuransen.

4. I tillegg vil jeg si at jo mere kreativ du er enten det er ved å fortelle om hva bloggen min omhandler, reklamering for meg, smisking, etc må jeg jo inrømme at det ofte kan få meg mere imponert:) hehe..

Forresten så finnes jeg jo i tillegg på twitter. navn: mittliviblekk så om du twitrer innlegget mitt, legg meg til å si i fra så gir jo seff det også et pluss..

Ønsker hvertfall dere alle lykke til, gleder meg til å se bidragene dere vil komme med. Konkuransen vil vare frem til Søndagen, så kom igjen folkens,

Show me what you got!!:)

Noen hint.

Lykke til alle sammen.

Is the ingredians LOVE?

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: PrASanGaM på Flickr.com

I det siste har det vært mye laging av mat. Mat vi ikke har lagd før, og mye vi heller aldri har smakt.. Vi har bland annet testet ut “Middag til hele familien for under 100 lappen” som Rema 1000 nå reklamerer for.. Dette kan du da lese om HER..

Men uansett.. Poenget med dette er at faktisk så har alt vi har laget sammen vært overraskende godt.. Å ja jeg sier overraskende.. Opp igjennom årene jeg har bodd alene har jeg laget utrolig mye rart. Om det har vrt etter oppskrifter jeg har funnet eller fått eller om det har vært en sånn “rydde i skuffer og kjøleskap” middag så har jeg opptil flere ganger laget middag for så å kaste den pga den forferdelige smaken. Må jo få tilsi at det har blitt mye godt også da.. Men det meg å min kjære har prøvd oss ut på har alltid gitt et positivt resultat. Selvfølgelig har vi funnet ut at man kunne gjort litt anderledes neste gang, eller brukt andre ingredienser, men alt har vært etende, og forholdsvis godt. Og de siste middagene har vært NYDELIGE..

I tv serier som foreksempel Alle elsker Raymond hører man ofte moren der si at mat må lages med kjærlighet, det samme gjelder visse matprogram.. Så det jeg da tenker over denne kvelden er..

Er virkelig kjærlighet en viktig ingrediens?

Blir maten bedre om du lager den til en som betyr noe for deg, eller sammen med den du elsker?

Jeg må nok ærlig innrømme at jeg begynner å lure på om dette er tilfelle etter alle de opplevelsene jeg har hatt med mat og han.. Jeg har alltid elsket å lage mat, prøve ut nye ting og tanker, og bruker mye krydder og urer for å prøve å gjøre det bedre og mere spesielt. Men kanskje ikke  krydderet og urtene er konklusjonen til en fantastisk rett. Kanskje opplevelsene og kjærligheten ved å lage maten er den viktigste ingrediensen av alle..

Hva trur dere?

Noen gang tenkt over det?

Til slutt tenkte jeg at jeg skulle informere litt om morgendagens innlegg. Jeg kommer til å kjøre min første konkuranse på denne bloggen og håper på å kåre en verdig vinner, så kom igjen å bli med å konkurer i morgen og de neste dagene:) Gleder meg til å se resultatet..

Håper dere alle har en fantastisk helg..

Følg min blogg med bloglovin

I`m gonna live forever.

FAAAAAAME!!!!!

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

I dag var det førpremiere på den nye Fame filmen, og på rad 15 sete 30 og 31 satt meg å min kjære.. En film jeg virkelig har sett frem til. Å ja filmen stod til forventingene.. Filmen ga meg alle følelsene. Skuffelse, irritasjon, medlidenhet, smil, litt tårer og det viktigste….. Frysninger nedover hele kroppen..

Virkelig en film som burde sees..

I tilegg vil jeg spørre dere om noe.. Jeg har sett at det er mange nå som har begynt å få interesse av denne bloggen, og lagt meg til på bloglovin, men hvem er dere? Jeg trenger virkelig å få flere blogger å følge, så følger dere meg eller vil at jeg skal følge dere, gi meg beskjed:) Jeg legger selvfølgelig til alle som har meg, dere er verdt å lese om .. Men nysgjerrigheten på hvem dere er er store. I tilegg vil jeg vite hva det er med bloggen min dere liker, og ikke liker selvfølgelig…

Jeg elsker å skrive Skrive har bestandig vært en stor interesse hos meg. Men noen ganger havner jeg i perioder hvor fantasien min slår seg av.. Sånn som desverre har skjedd nå. Alle ideene mine er borte:( Så hva vil dere lese om? Hva vil dere at jeg skal skrive et innlegg om? Hvilke temaer er viktige å sette fokus på nå om dagen eller generelt. Dere er leserene mine, og de jeg forteller mine personlige meninger og deler mitt liv med.. Dere er viktige for at denne bloggen skal få frem budskapet jeg ønsker..

Så come on folkens.

Tell me!!

Følg min blogg med bloglovin
Følg min blogg med bloglovin
Følg min blogg med bloglovin

Når sex kan såre..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Lånt av Wolfs at Flickr.com

Når man er singel er sex ofte sett på som en lek.
En tilfredstillelse av personlig behov.
Det trenger da ikke bety så mye, og hvis man klarer kan det være en følelsesløs nytelse.

I et forhold er det anderledes.

Da er det en lidenskap man skal dele sammen, man tilfredstiller hverandres behov, drømmer, fantasier og tanker. Man tar sex opp til et helt annet plan. Et plan med mye følelser.
Dette er følelser som desverre fort kan såres. Under sex eller ved de første kjærtegna som kyss, berøring og smil kan det oppstå vonde følelser ved en “feil” kommentar eller reksjon fra partneren din.

Ord og kroppspråk kan ødelegge den gnisten man føler inni seg under en sånn handling.
Ved en sånn ødeleggelse kan det fort bygge seg opp et sinne. Et sinne i et forsvar på og ikke vise den skuffelsen og sårbarheten man da føler for partnere.
For det er akkuratt det man er i denne situasjonen.
Sårbar.

Man viser seg og åpner seg fullstendig for partneren, både psykisk og fysisk.
En åpenhet som fort kan lukkes.
Når den lukkes er det vanskelig å late som at alt er greit og at man er fornøyd med den man er der og da. Selvtilitten kan minskes og brukes negativt mot deg.
Man kan av en liten kommentar endre hele synet på seg selv og da i en naken og åpen tilstand kan dette blit tøft å takle.

Ofte innenfor One night stands eller friends with benefits vil ikke disse dørene til følelsene dine være åpne og kroppen fokuserer kun på den fysiske nytelsen og oppnåelsen av klimaks. Når man da er ferdig og har fått det man var ute etter er tilfredstillensen der og behovet borte, men i et forholdt tar ikke dette slutt..
Nytelsen er da et felles bånd som fortsatt ikke er røket etter klimaks. Smilene og følelsene er fortsatt.

Følelsen av båndet er forsterket.
Følelsen av betydningen av kjæresten.
Følelsen av hvor spesielt det er det dere har sammen.
Følelsen av lidenskap.

En lidenskap som desverre fort kan ende sårt.

The last puzzle..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Foto: Sebastiano Pitruzzello

Faller hver enkel for en type mennesker?

Dette er spørsmål jeg vet mange har tenkt på. Spørsmål som lever med oss i hverdagen uten av vi bestandig bemerker det. Fristelsene for en person vil oppstå til enhver tid og situsjonen eller stedet har skjeldent noe å si. Men er det virkelig kunn en type menneske man tiltrekkes av?
Vi går igjennom store deler av livet i søken etter Mr/s Right. Man er kanksje heldig å finner den man er ment  å være sammen med, men uansett  vil ofte underbevistheten din fortsatt leve i en frykt.
Frykt for at det plutselig tar slutt.
Frykt for at personen viser seg å være en drøm,
Frykt for at du blir såret, eller selv sårer.

Alt dette er en del av kjærligheten vi lever for. Vi blir kjent med både fantastiske personer, og noen man skulle ønske man aldri hadde møtt. Vi havner i situasjoner, opplevelser og utfordringer med disse menneskene på godt og vondt.

Men er det likheter mellom hver og en av dem?

Dette er oppservasjoner man lagrer seg gjennom hver dag, uke, måned og år man lever, men ofte viser svarene seg skjeldent. Kanskje man selv ikke vet om denne spesielle tiltrekkelsen av en type menneske vil oppheve eller ikke. Kanskje det er visse likheter man aldri klarer å se.

Jeg er selv i et forhold nå jeg ikke føler jeg kan sammenligne med noe annet. Jeg føler at mannen jeg vil dele livet med ikke har noe relasjon med noen annen person jeg har møtt. Om likhetene er der eller ikke, om personen man ender opp med har visse deler av andre er mulig. Men kanskje den personen tilslutt viser seg å være svaret. At andre som tidligere har vært innvolvert kunn har vært deler av et puslespill.

Et puslespill hvor personen man tilslutt ender opp med viser seg å ha den siste biten.
Den siste biten som gir heleheten av svarene man har søkt.

Hva trur du?
Hva er din type?

Helg, Kjærlighet, Blogging og spm..

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Hei igjen:)

Her har det nå vært stille i noen dager. Rett å slett hatt en skikkelig avslappende helg uten mye nett:)

Min kjære sønn reiste på fredagen, så har nå barnefri en stund, og dette må jo nytes.. I tilegg har jeg hatt kjærestefri denne helgen også.. Kanskje mange som synes jeg er rar som sier dette, men å ha en helg fra hverandre i ny å ne er fantastisk.. Jeg utrolig glad i kjæresten min, men når han er borte får jeg tid til å savne han, virkelig kjenne hvor glad vi er i hverandre. Noe som da ofte ises godt når han kommer hjem igjen;)

Han er også litt sånn, så ofte etter et pr dager fra hverandre får jeg de herligste meldingene ever poppende inn på tlf. Det er så utrolig herlig.. Man føler seg virkelig spesiell da.. Bare hør på denne..

“Du vennen er en jente fra en hylle for seg selv, ingen over og ingen ved siden av. Det finnes bare en av deg, og jeg priser meg lykkelig for at jeg er den som er så heldig å få kalle deg kjæresten min. Jeg elsker deg så utrolig mye Adriane. Fra den dagen du kom inn i livet mitt, det lille den første dagen jeg så deg med guttungen forstod jeg at den jenta er spesiell og verdt å ta vare på. Du er unik vennen.”

Guuuuuud jeg smeltet av denne mld, det er sånne stunder man virkelig skjønner hvor mye man betyr for noen, og hvor mye de betyr for deg.. Det er så herlig:)

Ble litt klissete innlegg dette.. men men, må til det også. Hmmm, jeg har tenkt litt ang bloggen min. Jeg elsker å blogge, og jeg elsker virkelig å se så mange som detter pris på innleggene mine. Men noen ganger får jeg veldig skrivesperre, så jeg trenger da noen tips til emner som er intressangt å lese om. Noen som har forslag til meg her? I tilegg lurer jeg litt på hva dere egentlig er ute etter å lese om i en blogg? Er det sånne type innlegg som jeg har hatt hittil, eller er det spesiikke andre ting dere kune tenke dere å se at hadde dukket opp her..?

Å btw, kikket ijgennom noen av mine gamle saker her i går å fant en bok hvor jeg hadde skrevet en del i, kalte det dikt den gang, men kanksje ikke bare det den inneholder. Dette er “dikt” jeg skrev som 13,14 & 15 åring, om livet mitt og hvordan hendelser ga innflytelse på meg. Har vurdert om dette er noe jeg kanksje skulle lagt ut noen av i ny å ne?? Hva trur dere..

Uansett, håper alle har hatt en fantastisk helg, og sammtidig har en herlig uke å se frem til:)

Noe spennende som kanskje har skjedd?

I tilegg vil jeg bare få sagt at jeg synes det er utrolig kos å se at så mange har lagt meg til på bloglovin, betyr mye:) Så de som ikke har gjort det, men liker bloggen, så legg meg gjerne til. Å husk å si i fra hvis dere vil at jeg legge til dere:)